Røysjø, en liten perle i Skoger

Lørdagen som var, bestemte min samboer og jeg oss for å ta med Tag ut i skogen og finne en plass å sette opp en gapahuk. Vi har lenge pratet om at vi ønsker å bygge en primitiv, men koselig gapahuk for overnattinger i skogen, og vi vil ha den i relativ nærhet av vann. Derfor pakket vi sekken og kløven og la avsted. 

Skogen i Skoger er virkelig fin, men stiene er ikke av den enkle sorten. Det er veldig mye opp og ned og att og frem, og for våre vinterdvalekropper ble dette et bevis på at vi må komme oss mer ut! Etter vel 40 minutter gikk vi ned en sidesti mot Røysjø, et ganske stort vann inne i skogen, og tenkte vi skulle finne en plass her. Stien gikk langs vannet, og ikke lenge etter så vi et lite svaberg lengre bort. Der måtte det være fint, så vi tok sikte på der. 

Da den smale og kronglete stien omsider førte oss frem, ble vi ikke skuffet over bålplassen og bademulighetene, men noen gapahukplass var det ikke. Vi bestemte oss allikevel for å slå oss ned her. og heller få en koselig tur med grilling og bålkos. Samboer ble bålmester, mens jeg sørget for at maten ble laget ved å spikke pølsepinner og passe på kjøttet. 

Det ble en kjempefin tur, og vi skal definitivt tilbake dit for mer bål og natur!





















Motivasjonen begynner å komme tilbake - konkurransetrening?

I en ganske lang tid nå, har motivasjonen min for hundetrening vært så lav som den kan bli. Vi har ikke trent noen ting, annet enn noen få minutter under enkelte lufteturer i løpet av vinteren. Da jeg ble sykemeldt i fjor hadde motivasjonen allerede vært langt nede en stund, men å bli syk hjalp ikke akkurat noe på noen ting. Energien min er fremdeles lav, helt ærlig går jeg rundt og er utmattet (fortsatt sykemeldt) og jeg orker bare en liten brøkdel av det jeg gjorde som frisk, men jeg benytter meg av de små energiboostene jeg får og trener litt hund igjen! 

Selv om jeg har vært (og fortsatt er) ganske langt nede på friskhetsbaren, så finner jeg en enorm glede i hundene. De får meg jo opp om morgenen, og gir meg noe å gjøre. Nå ser vi på mulighetene om å ha tre konkurranseklare hunder i 2018, og det blir noen helt nye grener på oss også! 

Luna: Luna har hele tiden vært den hunden jeg har prøvd ut forskjellige ting med. Hun er en skikkelig allroundhund, og egner seg til flere sporter. Med henne var jeg også innom gjeting som gjorde at jeg fikk øynene opp for dette. Selv om Luna gjeter og er interessert i sau, begynte vi alt for sent og hun var trent i så mye annet før, at hun lett gir opp sauen til fordel for f.eks triksetrening. Hun er pensjonert fra frisbeetreningen, men hun er ikke pensjonert fra å drive med en hundesport. Vi har nå begynt å trene lydighet. Jeg har ei venninne som ønsker å bruke henne i rally og kanskje lp, og derfor har jeg begynt smått å trene henne i ulike lydighetsøvelser. Vi har også tenkt å gå på agilitykurs for å finne ut om dette er noe for oss! 

Loke: Loke ble i grunnen ikke skaffet for noe annet enn som familiehund, men jeg ønsket å få samboeren min litt mer inn i hundemiljøet og finne gleden i å trene hund. Vi meldte oss derfor på et weight pull-kurs, ettersom jeg tenkte det ville være perfekt gren for de to. Og her slo jeg på stortrommen! De elsket det, begge to! Nå har opptreningen begynt, og utstyr er bestilt for kjettingtrekk. Det vil for det meste være min samboer som konkurrerer med han, men jeg slenger meg trolig med på noen konkurranser, og jeg er jo så klart med og trener han. 
Extra: Extra blir jo forhåpentligvis en gjeterhund. ;-) 
Konkurranser vil jo bli en ny erfaring for min del. Interessen for konkurranser har aldri vært der tidligere, og jeg har kun trent hund for gøy og for lærdom. Det har jo helt klart blitt vurdert tidligere ved noen få anledninger, men jeg har alltid prioritert noe annet i stedet. Det skal bli gøy å prøve seg! 

Extra Tøff!

Søndag som var dro vi for å hente Extra. Det ble hele 17 timer i bil før vi var hjemme igjen, og vi var alle så slitne at vi bare gikk og la oss med en gang Extra hadde fått mat og do-tur. Nettene går ganske greit, han sover ikke igjennom hele natten, men han vekker meg og da går vi ut så det ikke blir noen uhell i sengen. Fra og med neste uke, når ungene er hos moren sin, skal vi begynne på å trene han til å sove med de andre hundene. 

Extra er en veldig tøff valp med mye stahet og guts i seg, noe jeg anser som gode kvaliteter i en hund som skal jobbe med sau. Samtidig er han ikke en dum tøffing, han gutser på, men han leser situasjonen før han kaster seg i den. Hittil har han reagert med nysgjerrighet og tillit til de han møter, både små, små barn og voksne, og alt i mellom. 

I dag tok vi turen for å møte Ann Cathrin Solbakken, (www.anncathrinshundekurs.no) og hennes ene labrador, Lava. Tag ble selvfølgelig med, for Lava er en av hans beste venner. Mens de kjempet om tittelen "Den Verste Villmann", slang Extra seg på og gikk i mellom mens han bjeffet for full hals. Mr. Politi skulle ha orden i rekkene! 

Plutselig dukket ei venninne opp med hennes hunder. Hun og samboeren eier gården jordene tilhører, og de var der for å jobbe litt. Vips var det en real flokk med hunder der, og det ble en ordentlig sosialiseringsdag for Extra. Neste uke skal vi til byen og miljøtrene han, litt i nærheten av sentrum, litt i en dyrebutikk og litt på et veterinærkontor, trolig sammen med ei venninne og hennes valper hvis alt klaffer. 

Advarer om bildespam:



































































 

Oppdatering på oss - breaking news!

Det har ikke blitt mye blogging på meg i det siste på grunn av angsten og utmattelsen jeg sliter med om dagen. På noen områder er det bedre, på andre er det verre og på enkelte helt stillestående. Men, hjelpen er på vei, og snart er jeg nok tilbake fit for fight igjen! 

Jeg finner en enorm støtte hos hundene, og de får meg opp og ut. Legen min har gitt meg streng beskjed om å gjøre det jeg synes er gøy, så jeg prøver på det, da! Nå har vi en del pause fra fysiske aktiviteter på grunn av været ute, det er sørpe og is annenhver dag, og ikke noe særlig å gå ute i. Derfor gleder vi oss enormt til våren kommer slik at vi kan ut og trene igjen! Luna skal for alvor få kjørt seg i lydighet/rally, og hun har vist en enorm forbedring der bare på de få øvelsene vi faktisk har tatt. 

Tag er jo et kapittel for seg selv. Han har vist liten til ingen forbedring på gjeting, og det var en enorm skuffelse. Vi har prøvd og prøvd og prøvd, ulike måter, ulike sauer, ulike førere, og vi var på kurs med en av verdens beste gjetere. Men selv han så ikke noe som helst potensiale i Tag. Et hardt slag å få, særlig siden jeg endte opp med å låne noen andre hunder på kurset for å i det hele tatt få noe ut av det, men jeg er nå like glad i den fantastiske hunden som han er allikevel. Og vi har ikke gitt opp gjeting helt enda, men vi tar en lengre pause for han, også ser vi om vi får til småting senere. I mellomtiden skal han få trenes på andre ting, og han blir tur- og kløvhunden min for det har han vist seg helt perfekt til! 


Tag med sin nye bestevenn Storm

Hugin skal snart inn og ta UL av hjertet sitt igjen for å se hvordan dette utvikler seg og om han snart må begynne på medisiner eller ikke. Han er fremdeles kvikk i toppen og slenger seg gjerne på en lekerunde eller to ute, så foreløpig ser det i alle fall fint ut!

Nå er du sikkert spent på "the breaking news" som overskriften sier? Vel, siden gjeting er det jeg har aller mest lyst til å drive med, så trenger jeg jo en hund som ikke er redd for sauen, og som har interesse nok. Så, jeg har kjøpt meg en ny valp! Extra flytter til oss om to uker! Han er etter rene gjeterlinjer, og jeg har prøvd meg på to av unghundene fra forrige kull (faren til det kullet er broren til faren til dette kullet - moren er den samme), og jeg elsket de! Så lette å føre på sauen, samtidig som de var tøffe på sauen, og de jobbet selvstendig og fint. Extra er nå 7 uker gammel og er mitt nye håp! 

Som den opprinnelige planen med Tag var, så blir Extra solgt dersom han ikke viser noe potensiale på sau. Med Tag endret disse planene seg da han viste seg å være hunden jeg alltid har drømt om i hverdagen, men med fire hunder fra før av, kan jeg ikke "samle" på de lenger. Dersom Extra skulle vise seg å være som Tag, super i hverdagen, men ubrukelig på sau, så vil han bli solgt til det formålet også. En aktiv familie som gir han stimulien han trenger, men som ikke har planer om å bruke han på sau. Jeg har fått min hverdagshund, nå trenger jeg ikke flere. Dessverre går det jo ikke an å se på valpen om den blir bra eller dårlig på sau så tidlig, så her får vi bare krysse fingre og det som er, og håpe det ligger noe i denne lille kroppen som ikke lå der hos Tag. Forholdene ligger i alle fall til rette for at han skal ha potensiale. 


Tag med sin nye bestevenn Storm 

Ellers har vi store planer for utearealet her til sommeren. Hundegården skal totalrenoveres, og oppgraderes slik at det blir tak og stødige vegger. Mulig nytt gulv. De skal få en kasse til å leke/bade i om sommeren, og jeg skal sørge for at de får ulike aktiviterer å drive med når jeg ikke er til stede med de. Vi begynner også med både høns og kaniner, så grisebingen vil bli oppgradert til kanin- og hønsebinge, mens en del av innearealet i garasjen vil bli vinterdelen for hønsene når det blir for kaldt for de utendørs. Vi gleder oss veldig til dette, og det skal bli deilig med egenproduserte egg og litt kaninkjøtt i kosten! 

Luna på fôr- og kjekspakker!

Og jeg er ikke bare litt stolt! Fôr- og kjekspakkene har vært ute på markedet en stund, men foreløpig får man ikke tak i annet enn hundekjeksene her i Norge. Derimot fikk jeg tips om at "Lunafôret" var å finne rett over grensen til Sverige, så på vei til familien min i jula stoppet vi innom der og fant min vesle dronning pryde butikkhyllene!

Det er noen år siden hun var på photoshoot nå, men jeg husker det fremdeles veldig godt der vi gikk igjennom Oslos gater på vei til studioet, og hvordan hun i sin iver holdt på å rive ned hele studioet fordi det var ting hun kunne trene på. Hun sjarmerte alle sammen og fikk så masse skryt!


Lille vakre snuppelupp!

Livets beste julegave: Prins kom hjem igjen!

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, hadde katten min Prins forsvunnet. Han ble sist sett av naboen 25. september og var ikke til å oppdrive. Prins er en særs høyt elsket katt som er veldig kosete, sosial og skravlete rundt de han kjenner, og blir gjerne med hundene på sine daglige lufteturer. Han ble levert til meg av noen som hadde reddet han fra en grusom død, og har blitt værende siden. 

Men han ble da altså borte da vi var på fjellet. Ene naboen hadde sagt ja til å sørge for mat, vann og husly for han mens vi var borte, men fredag 23. september så han ikke noe mer til han. Da vi kom hjem søndagen etter var han fremdeles borte, og jeg begynte smått å bli bekymret. Han var fremdeles ikke hjemme mandagen, og da begynte jeg å søke ordentlig etter han. Bekymringen og fortvilelsen ble stadig større, og vi kjørte rundt i nabolaget, ringte på hos alle og spurte om de hadde sett han, om de kunne kontakte oss dersom de så han, og om vi fikk titte i garasjer, boder og andre steder han kunne ha sneket seg inn og blitt stengt inne i. Ene naboen fortalte at de hadde sett en svart katt gå i hagen 25. september, og fortalte hvilken vei de hadde sett han gå. 

Vi hang opp lapper på butikker, skoler, fritidssteder og andre samlepunkter, la ut annonse i lokalavisen, på dyrebar.no og ulike savnede katter-grupper på Facebook. Dagen etter vi hadde vært rundt hos naboer dukket det en dame ved navn Anne-Britt Johnsrud opp på døren vår. Hun var søsteren til hun ene vi hadde snakket med, og ville vite mer om katten vår. Og sannelig var hun behjelpelig! Hun lånte bort en fangstfelle til oss som vi fikk låne, og vi satt opp denne det ene stedet etter det andre der det hadde blitt observert svarte katter. Og jaggu fikk vi også fanget en svart katt, men til min store sorg og fortvilelse var dette feil katt og vi måtte bare slippe den igjen. 


Prins og Bris

Ukene gikk, og for hver dag ble troen på å få tilbake min kjære Prins bare mindre og mindre. Det verste har vært uvissheten. Lever han? Har han det bra? Er han død? Døde han fort eller var det en grusom død? Været har vært til stor bekymring også. Alt fra uhyre kaldt til storm og sidelengs regn. Jeg bare håpet at han hadde det varmt og trygt der han var, eller at han var død og dermed ikke kunne ha det vondt. 

Jeg angret også ganske mye på at jeg hadde satt på han halsbånd, selv om den hadde en brikke med telefonnummer på. Det er rett og slett fordi Prins er sky overfor fremmede, og når man ikke får tak i han og ser at han har et halsbånd, så er det lett å tenke at "han har sikkert et hjem". Men, det var også dette halsbåndet som gjorde at jeg fikk hjem katten min, i alle fall såpass fort!

Anne-Britt Johnsrud hadde sett en katt ved et jorde litt lenger bort her, over motorveien og et lite stykke til. Den var svart, så hun tenkte på oss. Vi hadde satt opp felle der uten hell, men tirsdag forrige uke ringte hun på døren og sa at "Nå er den svarte katten der, jeg så den for fem minutter siden og kjørte hit!". Jeg kastet alt jeg hadde, og vi kjørte bort. Jeg hoppet ut av bilen, men da jeg så han trodde jeg først ikke det var min. På avstand så han nesten langhåret ut, og Prins er veldig korthåret. Det måtte jo selvsagt sjekkes ut, og jeg begynte å rope på han, ettersom han har pleid å komme på innkalling. Men katten huket seg sammen før han løp avgårde. Og hadde det ikke vært for at jeg så det rosa halsbåndet med navnebrikken i, så hadde jeg vært sikker på at det ikke var min katt, for den reaksjonen hadde jeg ikke forventet meg!

Dere kan tenke dere hvor desperat, lettet og fortvilet jeg ble da jeg innså det var Prins som løp avgårde. Tårene lot seg ikke holde tilbake og jeg skalv som et aspeløv der jeg krøp etter, gråt og ropte. Jeg dro av meg jakken for den gjorde meg ganske stor og skummel, og til slutt sakket Prins opp og begynte å svare meg. Med såre og hese mjau så han på meg før han snudde og kom mot meg, noe skeptisk fordi jeg gråt og skalv og sikkert så helt gal ut. Men den følelsen av å endelig ha han i armene mine, etter to og en halv måned med lengsel, søk og uvisshet, den kan ikke beskrives. Jeg gråt av glede i mange timer etterpå, og jeg kunne ikke tro at han var tilbake! Jeg hadde drømt om dette så mange netter, og skuffelsen over å våkne uten katten min allikevel var hjerteskjærende. Nå var han endelig tilbake! På ordentlig! 

Prins har nå vært hjemme i nesten en uke, og holdes inne enn så lenge. Mest sannsynlig har han blitt skremt av noe og rotet seg bort. Ingen av kattene får komme ut før de har fått GPS i halsbåndet, for dette vil jeg ikke oppleve igjen, og jeg unner ikke kattene å oppleve det heller. Prins var utsultet, utslitt og tynn blitt, og jeg tror ikke han hadde overlevd vinteren hvis vi ikke hadde funnet han. Nå har han begynt å komme seg igjen, og han spiser godt og sover mye, og vil være inntil oss hele tiden. Han og Bris, katten vi skaffet mens han var borte, har begynt å bli venner og hun liker han veldig godt. Han tolererer henne så lenge hun ikke leker med han.

Jeg kan ikke få takket Anne-Britt nok for alt hun har gjort for oss. Hun fikk en flaske vin, en julestjerne (blomst) og en eske med konfekt som takk, og selv om hun mente det var for mye, føler jeg det ikke var nok. Det er en enorm lettelse å ha min kjære, svarte Prinsemann hjemme igjen, og det var den beste julegaven jeg kunne ha fått! 


 

Personlig: angst.

Jeg har ikke helt visst om jeg har villet skrive dette innlegget eller ikke. Men jeg har bestemt meg for å gjøre det. Mest for min del, fordi det er greit å bare få det litt ned på "papiret". Jeg er ikke ute etter oppmerksomhet, men jeg vil lufte litt tanker. Dette er tross alt en personlig blogg, og det omfatter jo hundene mine i den grad at de blir påvirket av hverdagen. 

I sommer fikk jeg meg en ny kjæreste, og han er fremdeles like vidunderlig og fantastisk som han var da vi møttes. Følelsene for hverandre har blitt reale og sterke, og vi trives ekstremt godt sammen. Jeg flyttet inn en måned tidligere enn planlagt, og det passet oss begge veldig fint. Jeg trives i lag med han og jeg trives i lag med barna hans. Og jeg må si at det å ha hans støtte i denne tiden jeg er i nå, det er helt uvurderlig. Så mye forståelse, støtte og kjærlighet, og det har virkelig vært til hjelp nå.

For dere skjønner det, at jeg i den siste tiden ikke har hatt det så veldig lett. Av flere grunner ønsker jeg ikke å gå så mye inn på detaljer, men jeg har vært under mye stress og press en lang stund, og her forleden "smalt" det. Og det smalt skikkelig. Begeret kokte over, og jeg har utviklet angst. Den sitter i meg med jerngrep i brystet, og jeg sliter med å være alene. Noen dager er lettere enn andre, men plutselig er det kjempevanskelig og jeg klarer ikke roe meg ned. Jeg måtte bare komme meg til legen og sykemelde meg, og det ser ikke ut til at den sykemeldingen går over med det første..

Sånn hverdagsmessig går det ikke ut over hundene. De får oppmerksomhet, kos, mat, kjærlighet, turer osv., men alle planer jeg hadde med de, det bukket under for stresset med alt det andre. Tidligere i høst ble jeg f.eks kontaktet av Norske Talenter som ville ha med Luna og meg i konkurransen. Jeg svarte ja, og gledet meg til å være med, men det ble ikke noe av. 

For å gjøre vondt verre, så har min høyt elskede katt blitt borte. Han ble sist sett 25. september av en nabo, og uroen og engstelsen for han henger over meg som en mørk sky - særlig nå når det er kaldt ute. Jeg håper han har det bra, tørt og varmt, eller at han er død. Sistnevnte ønsker jeg så klart ikke, men det er mye bedre enn at han kanskje lider og sliter..

Jeg har så mye å dele, og har ikke skrevet om fjellturen min i høst en gang, selv om det snart er to måneder siden. Det er vanskelig for tiden, og jeg håper det blir bedre snart. Heldigvis har jeg gode venner, forståelsesfull familie og en støttende samboer, så det kunne helt klart vært verre. Men det er allikevel slitsomt å gå rundt og kjenne på denne uroen, stresset og redselen. Angsten, rett og slett. Små, hverdagslige ting jeg ikke tenkte noe over, har plutselig blitt angstfremkallende og stressende, og jeg må ta et skritt av gangen for  å ikke bli overveldet. 

Takk til alle dere som støtter meg i dette. Det betyr så uendelig mye for meg! 

Test av produkt: FarmDog Salvation, lindrende og fuktgivende salve

Jeg har nå en stund testet en salve fra FarmDog som jeg fikk tilsendt fra modernpet.no. Salven skal være god for tørre og sprukne neser og generell tørrhet, samt at den lindrer sårhet og smerte som følger. Jeg har brukt den på forskjellige områder, og kan si meg særdeles fornøyd!

Den første gangen jeg brukte salven var på en av hundene jeg passet for en liten stund siden. Hun hadde tørr og sprukken nese, og det var litt ømt og sårt. Jeg fikk ikke testet langtidseffekten av salven da hunden ikke var på besøk med enn bare et par dager, men det mykgjorde og lindret veldig bra der og da. Nesen hennes ble smurt 3 ganger om dagen, og for hver dag var hun litt mindre tørr. 

Ved flere anledninger har jeg også smurt inn potene til hundene mine når de har vært tørre, og salven er lett å påføre. Den kladder ikke, trekker godt inn, og føles lett og ikke klissete. 

Da jeg var på fjelltur fikk jeg også prøvd den på meg selv, etter at mine føtter fikk kjørt seg over høyfjellet. Jeg ble ordentlig tørr under føttene, og salven var veldig deilig for de såre beina mine. Salven ble også testet da jeg til min store fortvilelse fikk baconfett sprutet i min retning og armen ble brent. Ikke bare lindret den smertene raskt, men det grodde bedre enn jeg har opplevd tidligere. Ved tidligere erfaringer har jeg merket smerter i ganske lang tid etter jeg har brent meg, men etter 5 minutter kjente jeg ikke til forbrenningen i det hele tatt.

Til tross for at denne salven ikke er laget som en potevoks, testet jeg den på ene poten til Tag under fjellturen min. Poten hans holdt seg myk og fin under hele turen og tålte variabelt underlag mye bedre enn poten som ikke ble smurt.

Salven er allsidig og effektiv, og funker svært godt til sitt bruk. Kort oppsummert fukter den godt, lindrer bra og er enkel i bruk. Jeg kan absolutt anbefale den videre til alle som skulle trenge, både for behandling og forebygging. Som med dråpene jeg testet fra samme merke, inneholder den kun naturlige ingredienser og eteriske oljer og er derfor veldig vennlig mot hud og kropp. Den er også veldig drøy i bruk da man ikke trenger å bruke store mengder av den fra gang til gang, noe jeg ser på som svært positivt. 

FarmDog Salvationsalve kan kjøpes HER.



 

Tag på sau - en helt annen nå!

I det siste har Tag begynt å modne veldig. For de av dere som har fulgt bloggen min, vet dere at han har vært en stor baby hele tiden, og at han mentalt har modnet sent. Rundt sau har han bare villet leke, med høy haleføring og masse løping.

Nå i det siste har han derimot bare falt ned i gjeting, og selv om lysten til å bare springe rundt de er der, så må vi mye nærmere enn tidligere før det skjer! Nå skjer det i det øyeblikket han merker han får kontakt med de. Da blir presset så stort at noe må skje, og da løper han rundt. 

Det er kjempemoro for meg at han endelig viser tegn til gjeting - og ikke minst ser det veldig bra ut! Nå er målet om godkjent gjeterhundprøve en hel del nærmere!







Hugin, den siste tiden med tårer og fortvilelse

Jeg skrev tidligere på bloggen min angående en bilyd på hjertet til Hugin. Etter snakk med ny veterinær, fikk jeg beskjed om at det ikke var nødvendig å ta dette noe videre før jeg begynte å merke noe på han. Vel, jeg merket noe på han. Og vi måtte inn til ny runde med veterinær.

For noen uker siden, ganske kort etter båndtvangen var over, slapp jeg Hugin på jordet med Tag så de kunne få løpe sammen. For er det noe whippeter liker, så er det jo nettopp det å løpe. Tag synes også løping er noe av det gøyeste man kan gjøre, så de satt avgårde i fullt firsprang! Men det var altså her jeg la ordentlig godt merke til det. Hugin klarte ikke å holde følge. Han hylte og klaget høylytt, for han ville så gjerne, men beina klarte ikke å bevege seg raskt nok, og han ble hengende etter. Det hele varte bare en liten kort stund, en bitteliten runde på en liten del av et jorde og en runde rundt sitteplassen i hagen til huseier, og han var ferdig. Da orket han ikke løpe mer. Og det er ikke likt Hugin.

Hugin har alltid hatt bra fysikk. Han har trukket på sykkel, han har løpt, han har gått lange turer. Tidligere i år, da det var bart nok til å kunne teste kickbiken for første gang, gledet jeg meg til å teste Hugin på den. Han elsker jo å trekke på sykkel, så kickbike må jo være perfekt! Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd jeg skulle bli så sliten i beina og så andpusten av å "bike" rundt noen av nabohusene. Lina var ikke litt stram en gang! Jeg tenkte først og fremst det bare var fordi han ikke forsto poenget med kickbiken, eller i verste fall at han var i litt dårlig form etter vinteren, men nå ser jeg jo sammenhengen.

Vi fikk time til røntgen av hjertet, og Hugin lot seg veldig fint håndtere selv om han syntes hele veterinærkontoret bare kunne brenne ned. De lyttet på hjertet hans, tok pulsen, og han ble lagt ned i to ulike stillinger for røntgen. Da vi var ferdige, ventet vi bare på dommen. To veterinærer sto og vurderte bildene. De kom ut til Hugin og meg, og alt jeg husker er "han har forstørret hjerte". Jeg tror blodet forsvant litt fra hodet mitt, og panikken tok fort overhånd. Jeg prøvde å holde meg rolig og få med meg det som ble sagt. Jeg hørte "medisiner" og "ikke medisiner" og "uten medisiner bli 1-2 år før han dør av hjertesvikt". Hjertesvikt? Hjertesvikt?  "Vil han ha vondt?" spurte jeg. Ganske høyt og, tror jeg. For det var det som betydde noe for meg. Plutselig tenkte jeg avliving om bare noen dager, for det siste jeg vil er at godgutten skal få vondt. 

Ja, hjertesvikt gjør vondt. Men det går over tid. Jeg vil merke det på han når tiden er inne. Sa de. Men jeg fikk ikke ut 1-2 år. Hugin er jo bare 7 år. Jeg hadde belaget meg på å ha han i alle fall det dobbelte. Whippeten kan jo bli både 14 og 15 år, enda eldre også! 7 år er ingenting, selv om han er senior blitt. Med medisiner kunne han bli en del eldre da. Så ingen medisin var ikke snakk om. Med medisin vil han ikke bare bli eldre, han vil bli bedre. Normal, til og med.

Jeg har blitt ganske godt kjent med veterinærene der inne. Ikke bare fordi jeg er der så ofte, men jeg jobber i butikken vegg i vegg. Jeg har blitt spesielt godt kjent med ene dyrepleieren, og jeg fortalte henne dagen etter hva som hadde blitt sagt. "1-2 år.." Hun ble sjokkert selv, og gikk inn for å snakke med de. Et par timer senere kom hun ut til meg mens jeg jobbet og sa til meg, til min store lettelse, at jeg hadde misforstått. Det var ikke Hugin som bare hadde 1-2 år uten medisiner! Det var bare et eksempel. Hugin var ikke dårlig! Tårene bare strømmet på, og jeg klarte ikke å slutte gråte. Det var så ille at jeg måtte gå unna og gjemme meg bort litt. 

Uansett om han ikke var så dårlig ville de sende meg videre til en hjertespesialist. Jeg fikk valget mellom to stk. Ei som var ferdig utdannet og jobbet i Oslo. Kjempeflink og ganske dyr. Eller ei som var under utdanning, noe billigere og veldig hyggelig og flink. Jeg valgte hun som var ferdig utdannet, dyrere eller ei. Andrè og jeg dro derfor ut til AniCura i Oslo mandag som var. Vi hadde time kl 11, og ble med inn. Hun lyttet på hjertet hans, og kunne høre bilyd på begge sider. Sterkere på den ene, så det kunne være det bare var den ene siden og at hun hørte det fra begge. I et brev jeg hadde fått pr mail sto det at jeg skulle telle antall inspirasjoner (innpust) mens han sov. Den lå på 19 pr minutt på sofaen, og 13 da vi la oss i sengen for å sove. Det var i alle fall veldig bra!

På tide med ultralyden. Han ble lagt på bordet, assistert av Andrè og meg, og hjertet hans kom opp på monitoren. Vi fikk se blod som strømmet tilbake i forkammeret, og at det ikke var helt tett. Hun sa det ikke var mye blod, men det var ikke helt tett som det skal være. Hun målte størrelsen på hjertekammeret for å sjekke om årsaken satt i hjertemuskelen eller i klaffene, for om det var muskelen kunne det være veldig alvorlig. Det satt ikke i muskelen. Da var det klaffene. Hun viste oss at klaffene var en anelse fortykket, men ikke veldig mye. Det samme så vi på den andre siden av hjertet også. 

Allikevel var det gode nyheter å få. Veldig gode, faktisk. Hugin trengte ikke medisiner. Det var ikke så ille med han. Dårlig form kan komme av mange ting, enten bare en, men mest sannsynlig litt pga flere ting. Han er 7 år, og noen viser tidlig tegn til aldring. Hun fortalte om hennes egen hund som ble "akutt gammel" som hun kalte det. Så Hugin er gammel, han har en liten hjertefeil og han kan ha lavt stoffskifte. Vi kunne sjekke ut sistnevnte, men hun hadde ikke noen stor tro på at det var det. Det kunne jeg i så fall ta hos min faste veterinær, så ble det billigere. Angående et forstørret hjerte, så var det ikke forstørret. Det hadde de nevnt på min faste klinikk også, at det kan være større enn normalt fordi han er en dypbrystet hund. Man ser gjerne et større hjerte hos disse typiske atletiske hundene med dyp kasse. Det trengte jeg ikke tenke noe på, i alle fall!

Vi skal tilbake til AniCura innen et år for å sjekke utviklingen av klaffene og se om han trenger medisiner etterhvert. Nå skal han derimot få nyte de glade pensjonistdager og han skal få styre sin egen aktivitet. 

Vi flytter!

Spennende nyheter! Vi skal flytte!

1. november i år begynner innflytningen offisielt. Jeg flytter til Skoger, inn til kjæresten min. Hundene og katten blir selvsagt med, og akvariet flyttes inn til stuen (med stor risiko for å overtas av kjæresten...). Vi er allerede mer her i Skoger enn hjemme i Lier, og jeg gleder meg veldig. Hundene har funnet roen her, og neste sommer skal hundegården totalrenoveres og bygges opp med solid netting, plank og tak, samt de skal få senger og ikke bare ha en kasse med halm slik det er nå. 

Luna er helt klart i himmelen annenhver uke, for da kommer barna hans. Da blir det ikke mangel på verken kos, oppmerksomhet eller lek, og bare det faktum at de er barn gjør jo det hele mye bedre. Ingen i verden (kanskje med unntak av meg da) er høyere ansett enn barn i Lunas hode. Hugin og kjærestens hund Loke har begynt å finne tonen, og det begynner vi snart å jobbe med med de andre hundene også (ingen forventninger til at det ikke skal gå, men pga ulike årsaker tar vi den tilvenningen sakte).

En annen ting som er veldig perfekt med plassen her mtp hundene, i tillegg til større inneareal og hundegård ute, er at det er flatt og ganske øde. Perfekt for kickbiking med de. Vi har allerede prøvd med stort hell. Luna trekker for full kraft og må lære seg å holde igjen litt, men Tag tok det naturlig med en gang og trakk akkurat passe. Hugin er fritatt fra slik aktivitet (innlegg om det kommer senere), men Loke skal også prøve seg mer og må og lære å holde litt igjen. 

Mye spennende har skjedd dette året, og mye spennende skal skje videre! 


Tag og Andrè

Test av produkt: FarmDog Relax, avslappende dråper

Hundene mine og jeg har fått tilsendt produkter fra www.modernpet.no, og har testet ut flere forskjellige. Et av produktene var FarmDog Relax. FarmDog Relaxdråper inneholder naturlige ingredienser som skal roe ned hunden ved stress og frykt, blant annet lavendel og ylang ylang. Dråpene skal brukes på innsiden av øreflippene og under haken på hunden, og innen minutter skal man se resultatet. Jeg var veldig spent på denne, og fikk raskt sjansen til å prøve den. 

Den første gangen jeg prøvde disse dråpene, var under et besøk av ei venninne. Mine to border collier synes besøk er ordentlig stas, og da særlig tispen min Luna. Hun sliter veldig med å la besøkende være, og selv om hun prøver å lystre, så må hun bare bortpå og klå litt og sitte litt på de og dytte på armer for kos. Kort fortalt er hun "all over" de hele tiden og klarer ikke å lande. Jeg bestemte meg for at dette var den perfekte anledning å teste ut disse dråpene på, og dro frem den lille flasken.

Sjokket var stort både for meg og for venninnen min! Effekten var ikke bare rask, men den var stor! Innen minutter var Luna behagelig rolig, og selv om hun fremdeles ville ha både oppmerksomhet og kos, var hele tilnærmelsen hennes veldig dempet og behagelig. I stedet for å forsøke trenge seg på venninnen min, satt hun seg pent ned foran og logret søtt og forsiktig i håp om å få kos, og etter litt kos gikk hun og la seg til for å slappe av. 

Kort etter prøvde jeg dråpene på unghunden også, med samme resultat. Hele atmosfæren i stua forandret seg, og begge hundene la seg ned for å sove til slutt.

Jeg tenkte også jeg skulle prøve de ut på tur, da Luna har store forventninger til turer. Det skjer som regel noe morsomt på tur, og hun har lett for å trekke og være overivrig. Bare noen få minutter før vi gikk på tur, påførte jeg dråpene på henne. Resultatet var like positivt som forrige gang. Luna gikk nå rolig og avslappet på tur, som både whippeten min Hugin, og unghunden min normalt gjør. Det var en veldig behagelig tur, og både Luna og jeg nøt av en rolig spasertur i nabolaget. 

Kort oppsummert vil jeg si meg storfornøyd med disse dråpene! Jeg hadde ikke trodd effekten skulle være så stor, og ha en så positiv innvirkning på mine hunders stressnivå. Ikke minst er de naturlige og hudvennlige. Jeg vil absolutt anbefale disse dråpene videre til de som har hunder som sliter med stress eller angst, om så bare som et lite hjelpemiddel i treningen. Resultatene kan så klart variere fra hund til hund, men jeg opplevde stor effekt fra disse, og kommer alltid til å ha disse dråpene tilgjengelig hjemme!

FarmDog Relax kan kjøpes HER!

 

Når livet smiler til deg (et innlegg med mange bilder!)

Den siste tiden har jeg virkelig hatt en real opptur. Til tross for noen våkne netter, slitsomme dager og enkeltvis slitsomme hunder, har smilet aldri vært langt unna. Med ny kjæreste har jeg virkelig blomstret, og jeg stortrives sammen med han og hundene. Han er riktignok ikke en like stor hundeentusiast som jeg er, men han er veldig glad i hunder og har selv en staffordshire bull terrier ved navn Loke.

Bursdagsfeiring
I begynnelsen av juli feiret jeg bursdagen min, og fikk besøk av vennene mine fra sørlandet. Det var, som jeg skrev i forrige innlegg, utrolig koselig, og egentlig ganske rørende, at de tok turen helt fra sørlandet og hit for å feire meg! Da var flerparten av vennene mine på plass, og det ble en koselig feiring fylt med moro, god mat og ikke minst: mange hunder! Vi tok noen bilder, og jeg har redigert de i litt ulik stil for å teste ut Adobe Lightroom litt, og her er resultatet:







Hundepass og tur til Sjåstad
I likhet med fjorårets sommer, har jeg også i år passet en del hunder i forbindelse med ferier. Først ut var Kasper, en dvergschnauzer jeg har passet et par ganger tidligere. Kasper ble raskt god venn med kjæresten, og i løpet av de tre ukene han var hos meg, ble han en klar favoritt. Kort etter kom Karri, en dansk-svensk gårdshund jeg passet julen 2014, og i mellomtiden hadde jeg også huseiernes to norfolk terriere Norris og Bonnie, som ganske raskt fikk kallenavnet "Bonnis", det perfekte sammendraget av begge navnene. 

Jeg har også nødpasset en alaska husky ved navn Tekken, og har også to til nødpass nå, "Jay" og Mini, en blanding og en yorkshire terrier. De skal dra i morgen, mens huskyen var bare et par dager. På mandag kommer Zico, en border collie jeg ofte passer, og når han har dratt, stenger også dørene for pass en stund fremover. Det er veldig koselig og lærerikt å ha hunder til pass, men det er også veldig slitsomt, og mine egne setter pris på å få mer tid sammen med meg igjen. 

Tidligere denne uken dro vi med oss de to små passhundene til skogen i Sjåstad, ved et nydelig vann der. Få mennesker, stille og rolig, og flott vær. Idyllisk uten like, og veldig, veldig koselig! 


"Bonnis".


Mini


"Jay".


Tekken.


Mini og "Jay" på skogstur.


Kameralek med vannet.

Turer på Blefjell
Jeg har ved flere anledninger tatt turen på Blefjell. Blefjell er et fjell jeg trives veldig godt på, og et fjell jeg har besøkt mye gjennom årene, både hytteturer, campingturer og teltturer. Det var derfor ikke så rart at valget falt her da vi skulle ta en topptur med bikkjene. Denne gangen tok vi kun Tag og Luna, og Tag fikk øve seg på å gå med kløv, og denne ble halvstappet med poser for å øke litt bredde. Nå er det fremdeles et år til jeg skal legge i noe særlig vekt, men jeg synes det er greit å la han bli vant til følelsen av å ha kløven på seg. 

Luna klarte jo, ikke overraskende nok, å ødelegge kløven sin, der begge glidelåsene gikk til føyken og reimen foran på brystet revnet. Det vil med andre ord bli en Laika-kløv på henne også, eller eventuelt en Togo-kløv fra seleverkstedet. Litt synd, for jeg likte utseendet på Richo-kløven, men der er ikke Togo så veldig langt unna. Først og fremst kan jeg høre med noen steder om å reparere kløven til Luna, men jeg synes at Laika satt bedre og stødigere enn hennes kløv gjorde. Og det er så klart ikke utseendet på kløven som veier tyngst!

I morgen skal vi på ny tur på Blefjell, og da blir Hugin og Loke med som turkamerater. Det er meldt fint vær, noe som passer både oss og de korthårede frysepinnene veldig godt!




Andrè og Tag skuer utover landskapet. To gode venner, klare for nye eventyr!


















 

Sørlandsbesøk!

I forbindelse med bursdagsfeiring (jeg fyller 25 neste uke) tok tre av mine venner fra sørlandets bondeklubb turen og besøkte meg og hundene denne helgen. Plutselig stappfullt med hunder, da jeg har to stk til pass også. 

Tag og Hugin fikk strukket veldig på beina, for begge to er veldig glade i å løpe, og her var det to andre å løpe sammen med. Luna er ikke så interessert i lek med andre hunder, så hun fikk heller tusle for seg selv. Gøy å se igjen Kvikk og Easy også, de har vokst enormt siden jeg besøkte de tidligere i år!


Tag, Luna, Hugin, Kvikk og Easy


Luna, Tag,  Kvikk og Easy

En helg på camping - uten egne hunder!

(Obs, advarer mot halvklissete beskrivelse av personlig lykkerus!) Jeg er lykkelig om dagen. Livet mitt leves for tiden på en rosa sky. Jeg har nemlig fått meg ny kjæreste og han er absolutt helt fantastisk. Vi er så like at det er skummelt, og fy søren så gøy vi har det sammen. Denne uken har jeg vært hos han med hundene mine, hunden hans og etterhvert en jeg passer som kom på fredag. Vi bestemte oss for å dra til campingvognen hans i Holmsbu denne helgen, men fordi jeg jobbet kom vi oss ikke dit før lørdag kveld. 

Hundene går ikke helt sammen enda, det er mye stress og forventninger, så vi tar det sakte. Derfor valgte jeg å ikke ha med egne hunder på campingen, og satt bort Hugin og Tag til huseier, mens ei venninne passet Luna. Kasper, passhunden, og Loke, hunden  til kjæresten, var de som ble med. 

Vi har kost oss i hjel, med fantastisk mat, sol og fint vær, hundekos, sightseeing, tur langs svaberget, brettspill, kortspill, vin og film. Idyllisk stund med andre ord. Det er veldig deilig å ha en så god kjæreste. For første gang på lenge har jeg endelig funnet meg en ordentlig kjæreste, som behandler meg som kjærester skal! Jeg føler det som om jeg lever ut en romantisk film, med en kjempeflott mann som har hjertet og hodet på riktig plass. Jeg føler meg så trygg på han, vi matcher perfekt sammen. 


Loke, hunden hans. En staff på to år. Ordentlig kosegris!


Vel fremme! Deilig middag med grillet indrefilet av storfe, grillet hvitløksmarinert sopp og løk, grillede potetbåter, asparges og maiskolber, med en middelhavsinspirert salat med tomat, oliven og fetaost, toppet med kjøpebernaise (det skal jeg lære meg å lage fra bunnen av). Servert med økologisk rødvin!


Kasper fant godplassen i sofaen!


Senere på kvelden ble det film, ost, kjeks, spekemat, druer og hvitvin, med tilhørende Idiot i kortspill. Jeg vant selvfølgelig. 



Tur langs svaberget. Idyllisk plass!


Andrè og Kasper (populært kalt Kaspersen)


Turen på svaberget varte i ca en times tid. Det var en del vind og bølgene slo hardt mot land til tider, men det var et flott sted å gå tur!


Litt romantisk kliss på til!


Kasper og jeg på tur!


I mellomtiden koste Tag og Hugin seg hos huseier


Hugin godkjente sofaen


Tag ble bestevenn med huseiers sønn


Tur med huseierne og deres to hunder, Norris og Bonnie


Og Luna koste seg i Drammen med venninnen min!

Har du også hatt en fin helg?

#hund #camping #hverdag #schnauzer #staffordshirebullterrier #bordercollie #whippet #norfolkterrier
 

Tag røntget for HD

For en drøy uke siden var jeg innom Liertoppen Dyreklinikk for å røntge Tags hofter. Avlesning var allerede bestilt og betalt, nå gjensto bare bildene. Dette var jeg nervøs for! Med min flaks med egne hunder, skulle man i tradisjon tro forvente at Tag har både det ene og det andre. Jeg håper jo på å kunne avle på han etterhvert, og særlig siden han har en så bra mentalitet, men er ikke helsa der, så avler jeg ikke, rett og slett. Han er øyelyst fri, nå var det hoftene som gjensto.. Av de viktigste innen helse, selvsagt.

Resultatet kom i går. HD B. Fri. FRI! Han er øyelyst fri og røntget fri! DNA normal etter foreldrene. Helsa på plass, det mentale på plass! Nå gjenstår sauen, altså godkjent gjeterhundprøve. Og for det må vi trene. Mye, faktisk. Tag er jo enda såpass valp i hodet, at foreløpig går det tregt. Heldigvis har alle trua på at han kan bli en knallbra hund på sau, vi må bare smøre oss med litt tålmodighet og vente på at han vokser seg til i topplokket også. 

Jeg har skrevet det tidligere, men Tag er og blir drømmehunden min. Ikke misforstå, jeg elsker de to andre også, men Tag er hunden jeg alltid har drømt om. En allroundhund som passer i alle miljøer, som kan brukes til det meste, vennlig og snill, lett å dirigere, oppmerksom og veldig, veldig søt! Det gleder meg stort at han er frisk og rask, og jeg mener at han absolutt kan tilføre veldig mye positivt i genpoolen. 

Man har selvsagt lett for å favorisere egne hunder, men jeg er ganske objektiv der sånn. Jeg har ganske klare meninger om hva jeg ønsker skal bli avlet på, og ville jeg ikke hatt en valp etter den selv (alt av tilknytning og bånd lagt til side), så vil jeg ikke avle på den. Så enkelt er det. 


#hund #helse #veterinær #røntgen

Ebba på besøk

I forrige uke fikk vi besøk av Ebba, en flott Berner Sennentispe på 2 år. Ebba var her noen dager i forveien for å bli litt kjent med meg, hundene mine og plassen, og det viste seg at hun syntes guttene mine var for mye. De var for ivrige, og hun trakk seg bare unna. Jeg tenkte jeg kunne prøve Luna også, selv om hun generelt liker tisper dårlig, men Ebba så så snill og konfliktsky ut at jeg tenkte jeg ville prøve med en gang.

Og for en match! De var begge så uinteresserte i hverandre at de ble interesserte, og de fungerte særdeles bra sammen! Luna overså og Ebba kom frem for å hilse, og Ebba på sin side sto musestille med godt språk da Luna ville hilse. 

Da Ebba ble levert her, ble hun skjermet fra de andre til de roet seg ned, og da var hun en del av "flokken". Gled rett inn i hverdagen, og var sammen med oss hele tiden. Kjempesøt jente med masse godt humør!








#hund #hundepass #bernersennen

Hvorfor whippet og border collie?

Det hender ganske ofte at jeg får spørsmål om hvorfor jeg har valgt nettopp whippet og border collie som raser. Jeg tenkte å skrive et lite innlegg om det her.

Whippeten - en suveren førstegangshund!

Å få meg hund var mitt aller største ønske. Gjennom hele min barndom drømte jeg om hund. Her gikk det i alt fra schæfer til schipperke og alt i mellom. Jeg leste meg igjennom den ene raseboken etter den andre, og drømte meg bort i bilder og fantasier. På barneskolen lånte jeg hundetreningsbøker på skolebiblioteket, og det ble lest igjennom som om det skulle vært den mest fantastiske spenningsboken. 

Da jeg var 13 år landet jeg på whippet som den rasen jeg ville ha. Whippeten var enkel å ha med og gjøre, krevde lite stell, enkel å trene i hverdagen, og tilpasset seg det livet eieren hadde. Var du aktiv, ble den aktiv, var du mindre aktiv trivdes den med det også. Ingen kjente arvelige sykdommer. Drømmehunden! Det eneste man måtte passe på var selvsagt å kle på den når det ble kaldt ute. Men å dulle litt med hunden, det var ikke noe jeg anså som et problem akkurat.

Dagen kom, og endelig skulle jeg dra og se på en fire måneder gammel whippetvalp. Librium´s Houndsman, én av fem brødre, siste som var igjen da han egentlig var reservert, men omstendigheter gjorde at han ikke ble solgt. Jeg, spent som en bue, satt og trippet i sofaen til oppdretter. Vi fikk kaffe, kake, hilste på moren til valpen, pratet i det uendelige med oppdretter, og til tross for at det var det eneste jeg ville høre, gikk jeg glipp av at oppdretter sa at jeg kunne få kjøpe han. Det var ikke før etterhvert at jeg spurte henne at jeg fikk det med meg. "Han er din om du vil ha han."

Og med det startet mitt hundeeventyr. Fra å drømme om hund hadde jeg endelig fått min egen. Hvetebrødsdagene varte i mange måneder. Et halvt år etter og jeg var fremdeles i skyene over å endelig ha min egen hund. Og Hugin, som jeg navnga han, han var en drøm. Vi gjorde alt sammen. Jeg dro han med på turer, på jobb, ærender. Alt. 

Etterhvert som jeg lærte mer om hund og ikke minst hundespråk, lærte jeg meg også å kunne ta hensyn til hans ønsker og hva som gledet han. Jeg ble også mer og mer interessert i hund som arbeidshund, og ønsket noe mer enn hva Hugin kunne tilby. 

Border collie - en arbeidsmaskin!

Lenge sa jeg at jeg aldri skulle ha border collie. Det var en alt for krevende rase, og virkelig ikke noe for meg. Det var ikke før jeg, via et skoleprosjekt, fikk møte Zak George, at holdningen min ble endret. Han hadde tro på meg, og samme måned var jeg i kontakt med en oppdretter i Belgia. Jeg kjente ikke til noen oppdrettere av border collie, og fikk disse anbefalt. Tok en titt, likte hvor ærlige de var på siden om hundene, og fikk positivt svar. 

Det var her lille Luna skulle komme inn i livet mitt. Et monster av en valp, full av energi og forventninger til livet. En rekke uheldige hendelser gjorde henne også fryktaggressiv mot andre hunder, men etter mye trening merker jeg nesten ikke noe til dette lenger. 

Da jeg gikk for border collie, hadde jeg i tankene at jeg ville ha en mer trenbar hund enn whippeten. Jeg var igjen igjennom flere raser, allerede da Hugin var ett år hadde jeg besøkt en oppdretter av Shetland sheepdog for å bli mer kjent med denne, jeg var innom pinscher, labrador osv. Men endte opp med border collie. Og selv om spranget var stort fra whippet til border collie, og jeg var fortvilt over hvor mye arbeid det faktisk innebar, selv om jeg var forberedt på at det skulle bli mye, fikk jeg så dilla at jeg nå har to stk. Drømmen er enda flere, men ikke her og ikke nå.

Border collien er lett å trene, lett å motivere, og har en enorm arbeidskapasitet. Jeg har begynt å bli hekta på gjeting, og følgelig vil jeg trene og konkurrere i gjeting fremover. Det er noe med å få bruke hunden i det den er avlet for. Se instinktene jobbe, få til noe sammen og ha det gøy. 

Border collien har blitt min drømmerase, og selv om jeg ikke kan forutsi fremtiden, så tror jeg at border collien har kommet for å bli i livet mitt. Whippeten er fantastisk på sin måte, og jeg elsker Hugin over alt på jord, men det blir nok ingen ny whippet på meg med det første. Han har lært meg utrolig mye, og jeg angrer så absolutt ikke på at jeg valgte han som førstegangshund, men nå som interessen for trening (og gjeting) er større, er det andre raser som passer meg bedre. 

#hund #whippet #mynde #bordercollie #hunderase #gjete
 

Litt fotografering i hagen!

Jeg må bare klage litt, det å sitte stille en hel dag, det er ordentlig kjedelig! Jeg vil ut og bevege meg, men denne fordømte foten er i veien. Når det er sagt, blir det til at jeg drar til legen i morgen i stedet, da en hoven fot ikke vil bli prioritert eller ansett som akutt hos legevakta, eller akutten for den saks skyld, forståelig nok. 

Fordi jeg kjeder meg så innmari, tenkte jeg at jeg like så gjerne kunne gå ut i hagen og ta litt bilder av de firbente. Været var jo tålelig greit, og jeg har et lite overflod med godbiter her hjemme, så det fantes ingen unnskyldning. Det eneste jeg synes er litt dumt, er selvsagt at min katt, Prins Sebastian, ikke var til stede, og kommer trolig ikke hjem før sent i kveld heller. Fikk med moren min sin katt da, hun er her til pass i ubegrenset tid. 

Først ut var Luna. Alltid like lett å ta bilder av henne!







Også har vi Tag da. Barnslige, svære babyen! 









Og Hugin, som er tidenes vanskeligste fotomodell:









Zico, passhunden. Han var så ufokusert at det ble totalt fire bilder før jeg ikke turte å ha han løs lenger:





Puselill (aka. Pysling), min mors vakre katt:









#hund #katt #foto #photo #ute #sommer

Nå er vi halte alle mann (nesten)!

Ja, nå er det bare Hugin igjen her som ikke er halt, foruten passhunden og passkatten. Hvor den dårlige karmaen min kommer fra, det er virkelig vanskelig å vite. Mulig jeg var grusom i mitt forrige liv??

For vel en måned siden er det vel blitt nå, skadet katten min Prins Sebastian seg. Jeg vet ikke hva han har gjort, men da han kom hjem en morgen hadde han kjørt det ene bakbenet sitt helt opp under magen. Tydelig smertefullt, det var helt sikkert. Vi dro til veterinær hvor han ble røntget og knadd på, uten at de fant problemet. Han ble sent hjem med sterke smertestillende og beskjed om å holde seg i ro (yeah right, prøv å fortelle han det. I sin store frustrasjon over å ikke få komme ut begynte han å ødelegge ting...).

Tiden gikk, og haltingen vedvarte, dog ikke like kraftig. En liten stund var han ganske hjulbent, da låret hans bøyde seg utover til siden mens han haltet av gårde. I samtale med veterinær ble vi enige om å se det an litt. Nå halter han fremdeles litt, men det bedrer seg litt og litt hver dag. 

Så var det Lunas tur. I sin ville råskap løp hun litt for heftig blant krattet og tilbake kom hun med blødende fot. Hva hadde skjedd? Jo, hun hadde skadet ulvekloen sin. Den sto feil vei, faktisk. Dette skjedde en lørdag etter stengetid, men jeg fikk allikevel kontakt med min faste veterinær. Godt å kjenne de litt mer privat, altså! Her var det ikke så akutt at vi måtte sjekke det opp med en gang. Jeg hadde igjen noe smertestillende fra Prins, og veterinæren satt og regnet på hvordan doseringen ville bli på hund. Jeg bandasjerte også beinet hennes, slik at hun ikke skulle slikke på det eller komme nær det. 

Da vi kom til veterinæren første mandagen, ble kloen nappet ut, nerven vasket, pelsen barbert og foten bandasjert. Det kommer nok til å ta tid før kloen vokser helt ut, så her må jeg bare passe litt på. Jeg skulle også reise til Hellas førstkommende fredag, og jeg fikk overlate resten til moren min. Under mitt opphold på fantastiske Syros, fikk Luna ny runde med veterinærbesøk pga smertesutring, og bandasjen ble fjernet helt for å lette på trykket og gi det luft. 

Hun har fått bandasje på natten for å være sikker på at hun ikke slikker, men i dag da den ble fjernet, var ikke synet som møtte meg vakkert, med hovenhet, væsking og blod. Vi dro til veterinæren igjen og ny runde med smertestillende, betennelsesdempende og antibiotika. 


"Jeg kan sitte bamse med bandasje, tenk!"

Under mitt opphold i Hellas skulle det vise seg å bli min tur da. Her er det helt umulig å si hva som har skjedd.. Vi satt oss ned på en restaurant, og da vi var ferdige med måltidet og skulle gå, hadde jeg veldig vondt i foten. Rett under ankelen. Så vondt at jeg nesten ble aggressiv, til og med. Haltet meg avgårde, og slet med å finne ut hvordan legge trykk på foten uten å få ilende smerter. Dette skjedde onsdag kveld, og nå har jeg fremdeles vondt, og jeg er hoven. Det er tydelig væskefylt, og jeg halter tidvis veldig mye. I går var det ikke så ille, men i dag startet det med å gjøre skikkelig vondt fra det øyeblikket jeg satte mine ben utenfor sengen og stod på de. 

Jeg bestemte meg for å oppsøke legen på mandag hvis det ikke bedret seg innen da, men i dag er det tre ulike personer som har bekymret seg for at det kan være blodpropp, og det er jo ikke til å spøke med. Derfor tar jeg turen til akutten i morgen, om så bare for å utelukke at det er det. I sånne tilfeller er det absolutt bedre å være på den forsiktige siden!

Nest ut var Tag. Tag har vært på ferie i Ytre Enebakk mens jeg var i Hellas, hvor han fikk kose seg sammen med andre border collier og hunder, med sau og alt på gården. Her har han virkelig kost seg, og han er fremdeles sliten etter oppholdet! I går dro jeg for å hente han, og vi tok selvsagt en liten runde på sauen. Det vil si, jeg gjorde ikke det, med vond fot og alt, men hun som passet han, Anne Buer, gjorde det. 

På vei hjem oppdaget jeg at han hadde skrapet bort hud under tre av fire føtter! Litt uforsiktig i lek med de andre hundene på gårdsplassen tydeligvis! Det ble en smule halting da det først gikk opp for han at han hadde vondt, men dette er ikke noe jeg normalt gjør noe med, annet enn å følge med og eventuelt rense det litt. Jeg har prøvd meg frem på ulike fremgangsmåter tidligere, da dette ikke er første gangen hundene mine har skadet tredeputene sine, og har derfor raskt gitt opp bruken av potesokk, fordi dette fester seg til såret etter kort tid. Allikevel er det jo vondt, og aktiviteten begrenses kraftig, samt at jeg er påpasselig med underlaget. 

Nå kan jeg ikke annet enn å bare håpe på at Hugin og gjestene mine holder seg friske, raske og skadefrie! Nok uflaks nå, synes jeg.

DoggieBag juni 2016



Jeg har vært pinlig dårlig på å skrive om doggiebagene i det siste. Forklaringen min er nok avdanket fotointeresse, men etter jeg skiftet redigeringsprogram har denne endelig kommet tilbake, og jeg skal for alvor skjerpe meg på dette!

DoggieBagen for juni 2016 inneholder ulike godbiter, tygg, bandasje og Lunas favoritt: leke, en perfekt sådan, nemlig en kong med tau som ikke bare tåler å bli bitt på, men man kan bruke den i drakamp og den flyter! Badenymfen Luna liker ting man kan bruke i vann! Mavrakene Tag og Hugin kommer til å nyte godt av godbitene og tyggene som fulgte med, AlphaSpirit med ost, Makrellbiter fra Fish4Dogs og lammevom. 

Det som passet meg best da, det var nemlig bandasjen som fulgte med. Hadde jeg trodd på slik, så ville jeg nesten sagt det var skjebnebestemt, for Luna går rundt med akkurat slik bandasje nå om dagen, etter hun klarte å skade kloen sin så kraftig på lørdag at vi måtte til veterinæren og fjerne den. Kun nerven er igjen, og dette er jo selvsagt vondt og sårt. Bandasjen er av typen No Chew, som er innsatt med bitter smak for at hundene ikke skal ville tygge eller rive i den. I tillegg er den selvklebende, og suveren!

Gjeting pinsehelgen

Du vet når du blir så glad at du bare ikke klarer slutte å smile? Sånn var det for meg i går. Tag er veldig sent moden, han er av den valpete og lekne typen, og han har ikke vært i gjetemodus på sau. Han synes at å løpe rundt sauen er det morsomme, og hadde han vært et menneske hadde han sikkert ropt "Se på meg a! SE jeg kan løpe lissom!"

Men i går. I går var dagen det skjedde. Han løp inn og skulle løpe rundt, og etter et par seiersrunder rundt sauen knakk han plutselig sammen og begynte å gjete. Allerede lørdagen var det 3 sekunder med gjeting, men i går var det helomvending. Nå var halen nede i arbeidsmodus, og ikke oppe i lekemodus, og han smøg etter de av og til også. 

Endelig ser jeg hva min lille mann er laget av. Endelig kan vi begynne å trene. Man kommer ikke lenger i treningen enn det hunden er moden for, og Tag er sent moden. Ikke at det faktisk gjør noe, mange begynner ikke å trene hundene sine på sau før de er året. Men det er deilig at han nå kan trenes i det jeg kjøpte han for. 

Læringskurven min er bratt, og jeg lærer så mye både teoretisk og praktisk, og det er så gøy! Ikke minst er det gøy å se hvor mye hunden elsker dette, og ikke minst samspillet mellom hund og sau. Disse sauene er godt vante med hund, og de leser hunden veldig godt.

Jeg ser frem til mange flere treninger fremover, og jeg tror Tag fikk den beste ettårsbursdagen han kunne tenke seg!


Se her, dere! Dette er Tag!































































































Hoggormbittet: Nye blodprøver.

Det er med stor glede at jeg kan skrive min siste oppdatering på Tags hoggormbitt! For snart to mnd siden ble veslemann bitt av hoggorm, var døden nær, og blodprøvene i ettertid var usikre med tanke på senskader, hvilket gjorde at det måtte følges opp. Mandag som var ble de siste blodprøvene tatt, og de var, til min store lettelse, helt fine!

Jeg trenger med andre ord ikke å kjøpe nyrevennlig fôr til han, og kan fortsette på Pro Plan som vi bruker nå. Jeg trenger heller ikke ta noen spesielle hensyn med tanke på tygg og snacks og annet, og jeg kan fortsette å gi alt han som hund ellers tåler. Lille "Monkemann" er frisk igjen!

Ny tur i det flotte vårværet!

I går var en deilig og etterlengtet fridag. Etter jeg leverte fra meg passhunden jeg har hatt siden søndag, en border collie hannhund fra Colombia ved navn Poker (vært her før), dro jeg og ei venninne med oss alle hundene ut i skogen for å lufte de litt. Det ble ikke en veldig lang tur, venninnen min hadde skadet foten og haltet ganske mye, men da benyttet vi anledningen til å fotografere hundene litt.

Jeg gleder meg bare mer og mer til toppturen i slutten av måneden. Det skal bli så deilig å få brukt kroppen ordentlig samtidig som man får helt fantastisk utsikt! Neste helg er planen å dra og gjete hele helgen, noe jeg er veldig spent på. Se hvordan forbedringspotensialet vil være, og om jeg får det litt mer i kroppen. 


Et sjeldent bilde av meg og alle hundene. Det er ikke lett å få alle til å være samkjørte, se i kameraet og ikke ha en eneste grimase!


Jeg tenkte jeg skulle være morsom og posere slik, men så endte hundene med å posere ganske greit!


Denne gangen tenkte Tag å gjøre det samme som jeg!


Men da er det ikke så lett å gå igjen når en hund havner på feil side og båndet dytter beina dine. Full kontroll!


Fremad marsj! Neste stopp: Foto!


Hugin var førstemann ut for bildetaking. Det er veldig sjeldent jeg får noen bilder av han lenger, for det er helt klart mer morsomt å ta inn alle lukter rundt om.






Da er bilder som dette gull verdt!


"Mens vi venter". Snart nestemann ut!




De to border colliene mine utfyller hverandre veldig godt, synes jeg! Vakre er de!


Bak fasaden. Bånd er lett! Jo, det er det! Vi bare illustrerer "the evolution of dog", ok?


Luna next! Vakre, lille belgeren min.












Ferdig med shoot! Men så var det disse båndene igjen da. Skalvise...


Sånn var det, ja!


Og litt mer gøy foran kameraet.


Snart hjemreise!


Men nei, ikke sånn....

Vår i skogen!

I går overvant jeg frykten min, og dro på tur i skogen Tag ble bitt av hoggorm for en tid tilbake. Jeg saumfarte bakken etter hoggorm, men etterhvert som jeg forsto at alle pinner plutselig var ormer, innså jeg at det var like så greit å bare senke skuldrene og slappe av. Jeg tenkte tilbake på alle de utallige gangene jeg har gått på tur akkurat i denne skogen uten å møte på så mye som én eneste hoggorm tidligere. Vi klarte derfor å nyte turen og varmen og skogen.

Tag har tydeligvis og heldigvis lært seg å være mer påpasselig også. Hvis han trådde på en pinne som ga bevegelse i marken, skvatt han unna for å unngå "bittet", så han vil trolig ikke søke opp en ny orm med det første. 

For første gang på lenge tok jeg også med meg kameraet. Fotoentusiasmen har dabbet litt av, men jeg er veldig glad jeg tok det med i går, for jeg fikk så mange flotte bilder av den nydelige lille mannen. Snart skal jeg og to venninner ta med oss alle tre hundene og gå en topptur på Blefjell. Håper på mange flotte bilder og fantastisk vær da også!

Her kommer et lite bildespam fra gårsdagen!




Ikke alltid like vakker, men pyttsann! 



































#friluft #friluftsliv #skog #vår #hund #foto #bilder

En helg med Nando Brown

Nando Brown fikk fort min interesse fra den første YouTube-filmen jeg så av han. Humor og god kunnskap om hundetrening var en perfekt match, og i de aller fleste av filmene hans er det innslag med humor, samtidig som han formidler god trening av hund. Da jeg så et innlegg på Facebook om at han skulle ta turen til Norge, var jeg rask med å kaste meg over tastaturet og melde meg på. 

Lørdagens seminar, "Grumpy Dog", handlet om aggresjon og farlige hunder, hva forskjellen på disse var, og ikke minst hvorfor hunden opptrådde slik den gjorde og hvordan man kan tilnærme seg de og trene de. Det var ikke mye nytt her for min del, da jeg har vært igjennom webinarer og kurser/utdanninger om temaene tidligere, men det er alltid fint med nye innfallsvinkler og måter å forklare på, og ikke minst få ting bekreftet av enda flere. 

Nando Brown er en dyktig taler, og igjen full av humor. Det er godt gjort å klare å holde noen våkne så lenge uten pauser, for ila de 6 timene med seminar fikk vi to pauser totalt. 

På søndagen var temaet "Canine Body Language", og igjen var det ikke mye nytt for meg. Utdanningen min er veldig grunnleggende og vi har allerede gått igjennom det aller meste. Allikevel synes jeg det var en veldig spennende dag og han hadde jobbet hardt fra lørdagen for å finne "bedre" stoff til oss, da flerparten av oss var såpass langt frem i moderne hundetrening at han følte for å gi oss mer. 

Jeg kan absolutt anbefale å gå på seminarer med Nando Brown! Så fremt du forstår engelsk, kan han lære bort mye nyttig og bra, både for instruktører og treningsnerder, og ikke minst for den vanlige hundeeier. Lurer du på hvem Nando Brown er kan du ta en titt på YouTube og søke opp navnet hans, eller søke opp "In The Doghouse DTC" og "Incredimal Nando Brown & Fizz" på Facebook. 

 

Enda en hoggorm!

For bare tre uker siden opplevde jeg et av mitt livs største mareritt hittil: Tag ble bitt av hoggorm og var nær ved å dø. Nå er han fremdeles under utredning for senskader, da blodprøvene hans ikke er helt optimale. Heldigvis ingenting han vil dø av, det verste som kan skje han nå er at han må over på et nyrevennlig fôr. 

Men i dag fikk jeg føle på skrekken igjen. Jeg var ute og luftet Hugin i skogkanten rett ved hagen min, og vi nøt en behagelig morgen. Jeg tråkker rundt, og titter ned, og DER - inntil føttene mine, ligger det en hoggorm! Panikken fikk grep i løpet av brøkdelen av et sekund, og hoppet unna og prøvde panisk å få vekk Hugin som også sto der helt inntil. Hva som føltes som en evighet, men som i virkeligheten ikke kunne ha tatt mer enn et par sekunder, innser jeg etterhvert at hoggormen ligger jo helt stille og langstrakt. Etterhvert forsto jeg at den var død, og forsiktig nærmet jeg meg den for å ta en nøyere titt. 

Joda, sannelig var den død. Den manglet til og med hodet. I etterkant har jeg forstått at det trolig er katten min som har tatt livet av den, da flere har fortalt meg at det er ganske normal atferd fra en katt å kun gnage av hodet. Katten min lever i beste velgående, og foruten noe traumatisert etter en liten tvangskamp for å fjerne en flått på halsen hans, har han det heldigvis som plommen i egget. 

Det å kjenne på denne panikken igjen, det var hardt. Det er utrolig hvor mange scenarioer og tanker som kan fly igjennom hodet ditt i løpet av veldig, veldig kort tid. Jeg så for meg veterinær igjen, denne gangen med Hugin, og jeg så for meg min stakkars lille senior-to-be i smerter. Hjertet mitt stoppet og jeg frøs til. Å prøve å få vekk Hugin når hele kroppen hadde stivnet til var ikke lett.. Jeg anser oss som ekstremt heldige for at den stakkars ormen var død! Hvis ikke kunne dette fått et helt annet utfall!

Blefjell 2016 - tanker og utstyrsliste

På denne turen her skal jeg koste på meg litt ekstra vekt til sekken. Vi har bestemt oss for å virkelig kose oss, og satser derfor på fersk mat og ikke bare kjedelig frysetørket mat. Jeg skal være på fjellet en uke lenger enn venninnen min, og skal godte meg med ferske egg etter hun har dratt. Eggene vil klare å holde seg bra i den kjølige høstluften på fjellet. Jeg har også tenkt å kjøpe meg fiskekort og satse på at jeg får litt fisk på kroken. Lite slår ordentlig fersk fisk som er selvfanget!

Planen vil være å gå i flere omganger for ryggen min klarer ikke for tung vekt. Kommer vi oss avgårde tidlig nok på dagen, så rekker vi to runder med bæring opp og ned første delen av turen på samme dag. 

Dette vil også bli en kjempefin mulighet til å knytte sterkere bånd til og tettere samarbeid med Tag, ettersom han er den eneste av mine hunder som blir med på turen. Jeg har ikke hatt mye alenetid med denne gutten, så jeg tror vi begge har godt av det. 

Dagen venninnen min drar hjem kommer kjæresten min opp for å tilbringe noen dager sammen med meg før jeg begynner på eventyret alene. Turen vil derfor gi meg dobbelt opp med lykke! Det er alltid koselig å dra på tur med venner og kjære, og samtidig elsker jeg å være alene på tur og bare gjøre det jeg vil i mitt eget tempo. Nå som jeg bare har med meg en hund og ikke har tre hunder jeg alene må passe på, er jeg ikke like redd for dårlig vær og tåke - som var grunnen til at jeg brøt for tidlig i fjor. I år skal jeg også ha med meg ekstra med underholdning, i tilfelle Tag og jeg blir værfaste igjen. Heldigvis er det godt merkede stier og vanskelig å gå seg vill, men jeg sjanser ikke på å gå ut i regn og tåke. Faren for nedkjøling er stor hvis man går seg bort i dårlig vær, og med dårlig sikt kan alt skje.


Luna passer på ryggsekken. Blefjell 2014.

Utstyrslisten er allerede klar, og jeg har smått begynt med innkjøp av enkelte ting jeg mangler.
Her er utstyrslisten min for Blefjell 2016:

Utstyr:

  • Helsport Spitsbergen 95L 
  • En mindre dagstursekk (ikke kjøpt enda, type ikke bestemt)
  • Sovepose Norheim Munin Dunpose
  • Fjellstøvler La Sportiva Trango Trek Micro Evo GTX
  • Fiskestang + sluk og spinner
  • Kart over Blefjell
  • Kompass


Mat:

  • Real Turmat i ulike varianter
  • Trek´n Eat i ulike varianter
  • Kjøtt og fisk ferdig krydret og marinert
  • Egg
  • Polarbrød
  • Flatbrød
  • Smør
  • Syltetøy
  • Sjokoladepålegg
  • Sukker
  • Salt og pepper
  • Havregrøt
  • Toro Fiskesuppe
  • Bacon
  • Sjokolade 
  • Nøtter
  • Kjeks
  • Popcorn ferdig poppet
  • En liten flaske brus
  • Beef Jerky
  • Flaske til vann
  • Kakaopulver
  • Melkepulver


Klær:

  • Turbukse x 2 
  • Ullundertøy
  • Ullgenser
  • Fleecegenser
  • Ullsokker
  • Undertøy
  • Lue
  • Votter
  • Skalljakke


Underholdning:

  • Bøker
  • Spill (kortstokk, reisemonopol)
  • Noen tegnesaker (jepp, jeg liker å tegne, og er forsåvidt ganske god og, om jeg får si det selv: link for de interesserte)
  • Turdagbok og penn


Hygiene:

  • Våtservietter
  • Toalettpapir
  • Sea to Summit håndsåpe
  • Sea to Summit Sjampo
  • Hårbørste og hårstrikk
  • Deodorant
  • Bind/truseinnlegg
  • Tannbørste og tannkrem
  • Håndkle


Førstehjelp:

  • Saks
  • Pinsett
  • Barberhøvel
  • Bandasje og kompress
  • Plaster
  • Sterilt vann
  • Smertestillende
  • Kortisontabletter
  • KW Krokodilleoljebalm (suveren sårsalve)


Hund:

  • Kløv Richo Small eller Laika 20L
  • Provit Frysetørket Vom
  • Orijen Freeze Dried Tundra
  • K9 Natural Freeze Dried Dog Food Lamb
  • Purina Pro Plan OptiPower (Høyenergi tørrfôr)
  • Kronch Pemmikan (energibar)
  • Appetitt Energy Våtfôr (lunsjpakke)
  • Provit Tørket Oksepenis (tygg)
  • Potesokker
  • Obersten potevoks
  • Halsbånd med nummer
  • Sele
  • Kobbel
  • DoggieBag sammenleggbar fôrskål


Foto:

  • Canon EOS 1100D 
  • Canon 50mm 1.4
  • Sigma vidvinkel (låneobjektiv, husker ikke helt type for øyeblikket)
  • GoPro Hero 4 Black Edition
  • Gorillapod
  • Flere minnekort


Annet:

  • DNT-nøkkel
  • Fiskekort
  • Mobiltelefon
  • Fyrstikker
  • Opptenningsbriketter
  • Kniv
  • Lommelykt
  • Hodelykt

Hyttene vi skal være på har mye av det nødvendige utstyret vi trenger, bl. a tøfler, bestikk, kjele, gassbrennere osv. Listen vil trolig moderes litt etterhvert, men dette er den foreløpige planen.


Tag skuer utover vannet. Blefjell 2015.

Gjeterhundtrening i Lyngdal

Denne helgen har jeg tatt turen til Sørlandet for å være med venner og trene litt gjeterhund. Vi tok turen til Lyngdal i dag for å prøve Tag og de andre hundene på sau. Og jaggu skulle jeg få meg en positiv overraskelse!

Tag er jo prøvd på sau flere ganger, men han har ikke gått i arbeidsmodus. Sauene er, i følge hans hode, flotte lekekamerater som sikkert vil bryte og kampe litt. Halen har vært rett opp i været mesteparten av tiden, og alt har bare vært lek for han. Jeg har derfor fulgt noen råd og ventet litt i håp om at han skulle modne litt.  Tag har jo vært veldig valpete og umoden generelt. 

Den siste måneden har jeg merket en stor forskjell på han. Kjønnsmodningen begynte for fullt, og jeg har merket at han har blitt mentalt mer voksen. Fortsatt er han ganske valpete, men ikke i nærheten av hva han har vært før. Det første som skjedde da vi ankom Lyngdal var at Tag oppdaget at det var to lekre tisper med. Tag er veldig glad i damer, og ene lukter ekstra godt hele året, uavhengig av løpetid. Han viste enorm interesse for henne, og jeg var redd hun skulle ha større interessegrad en sauen.

Jeg koblet av båndet, og til min store overraskelse beinet han avgårde til sauen i full fart! Dette skulle han ikke gå glipp av. Han sirkulerte rundt sauen, og hadde et mye større fokus og bedre arbeidsmodus enn noen gang. Endelig har jeg fått bevist at vi har et potensiale å jobbe med! Det var enormt gøy! Tag er nå stuptrøtt og sliten ---- og det er jeg også! 

Alle bilder er tatt av Synne Åkre:











#hund #gjeterhund #sau #hundetrening #bordercollie

Planlegging av tur!

Planleggingen av høstens tur er i full gang, selv om det enda er et halvt år igjen! Det er rett og slett fordi jeg gleder meg så enormt at det kribler i hele meg. Det fine for meg er at venninnen min som skal være med er like ivrig på planleggingen som det jeg er, så vi snakker mat, stæsj, turrute, kløv og det hele. Jeg har allerede nesten blitt ferdig med hele pakkelisten, og vi skal etterhvert dele fellesvekt. 

I år blir det noen nye greier på hundefronten i form av mat. Jeg har tidligere brukt både K9 Natural Freeze Dried Raw Dog Food og frysetørket vom fra Provit, men i år tar jeg også med frysetørket mat fra Orijen. Fordelen med frysetørket er selvsagt vekten på fôret. På tur er jeg helt nazi på vekt fordi ryggen ikke takler tung sekk uansett om jeg trener meg godt opp eller ikke. Og for Tag som er så ung og ikke skal bære mye, er det bedre jo lettere det er. Det vil si at jeg kan gi han mer i kløven om det veier mindre, og for min del blir det også deilig at den delen av maten hans som jeg må bære heller ikke tynger sekken mer enn nødvendig.

Maten hans vil altså bestå av:

  • K9 Natural Freeze Dried Raw Dog Food Lamb (link her)
  • Orijen Tundra Freeze Dried (link her)
  • Provit Frysetørket vom (link her)
  • og litt høyenergi tørrfôr

I tillegg vil han få litt snacking og energi i form av Kronch Pemmikan (link her), som et ekstra energitilskudd. Det blir ikke så mye vandring tross alt, men man blir veldig sliten på sånne turer allikevel, og det er utrolig deilig å få et lite energiboost når man er sliten. 

Denne turen vil ikke bli en typisk krevende tur. Vi satser på komfort og har store planer om å bare kose oss og nyte de glade dager. Det blir snakk om dagsturer med lette sekker, og mange pauser om vi trenger det. Hyttene vi skal oppholde oss på tilbyr varme og tørre rom ved kulde og regn, og en deilig sofa. For min venninnes del, som er helt ny på dette, komforten med å ha en do tilgjengelig også. I tillegg trenger vi ikke bære på så mye ettersom hyttene tilbyr det meste av det vi trenger! 

#hund #friluft #friluftsliv #dnt #turistforeningen #turmedhund 

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
Eva-Lena N. Buhaug

Eva-Lena N. Buhaug

25, Drammen

Mitt navn er Eva-Lena N. Buhaug og jeg blogger om mitt liv med våre fem hunder. Vi har én whippet, én staff og tre border collier. Er utdannet innen hund og hundetrening. Har mål om tre konkurransehunder til 2018.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits