hits

Millie er tilbake

Jeg vet ikke hvor mange av dere som husker Millie, tispa jeg hadde til omplassering for to år siden. For dere nye lesere, og for de av dere som ikke husker henne, her er lenken til det første innlegget om henne: Hils på Milli. For et par måneder siden skrev jeg en melding til hun som kjøpte henne og lurte på hvordan det gikk, ettersom jeg ikke hadde sett så mange oppdateringer på en stund. 

Svaret var ikke det jeg forventet eller så positivt som jeg håpet på. Ny eier hadde tenkt å skrive til meg en stund, og fortelle at de ikke visste sine arme råd. De var utrolig glade i Millie alle sammen, men de slet mye med stress og til og med aggresjon hos henne. Etter flere dager med samtale, ble vi enige om at jeg skulle få henne tilbake. To uker senere kom hun på døren, og etter et hjerteskjærende farvel, dro de og Millie ble værende igjen her. 

Den første uka gikk det ganske trått. Jeg fikk selv se hvor utilpass hun var og hun stolte ikke på noen. Jeg er heldigvis flink på å lese hundespråk og det var for meg veldig lett å respektere grensene hennes, selv om det var uvanlig mange av de. Dette var ikke den Millie jeg ble kjent med for to år siden. Hun virket veldig ustabil, og begynte å knurre i en situasjon hun tidligere hadde virket veldig komfortabel i, kun ved at én enkelt liten faktor var endret. Det føltes som om vi gikk på tå hev rundt henne, og hun gjorde det samme. Hun kom og søkte kos, men ble stiv det øyeblikket vi koste andre steder enn brystkassa. Det var veldig, veldig mye som gjorde henne på vakt, og hadde jeg ikke visst bedre, så skulle man tro at hun hadde blitt mishandlet. ​

For å ha det sagt, så har de aldri vært stygge med henne. Jeg vet at de har elsket henne og gjort alt i sin makt ut i fra deres forutsetninger for å gi henne et trygt og godt hjem. Etter familieforøkelse hadde hun bare gått i en negativ retning, og ut i fra hva jeg har sett på Millie, så har de rett og slett opptrådt feil rundt henne. Hun har trolig sendt mange dempende signaler som dessverre ikke har blitt sett, og dermed ikke lyttet til. Det endte med knurring og flekking av tenner for å være tydelig.

Etter den første uka her var jeg veldig usikker på om dette ville gå en vei som endte positivt, og avliving ble et tema som kom opp. Jeg kan ikke selge en hund jeg ikke stoler på, og Millie stolte jeg ikke på ett sekund. Men - jeg ville ikke gi opp uten å i det minste prøve, og jeg bestemte meg for å gi 100% av meg selv for "rehabilitering" og øke komfortsonen hennes igjen.

Og vet dere hva? Det har ikke gått mer enn én måned siden vi fikk henne tilbake, og nå er hun nesten tilbake til normalen. Alt vi har gjort er å respektere hennes signaler og tegn, latt henne komme til oss først, og sakte jobbet oss videre fra å kun kose på brystkasse til å kose på resten av kroppen. Nå går hun løs i stuen sammen med både oss og barna, ja til og med sammen med Hugin og kattene, som også var et lite problem i begynnelsen. Hun var redd Hugin og hun jaget kattene. Dagene hennes består i å tigge kos, både forsiktig og mer krevende (hun dasker oss med labben), snorke på sofaen, kose med Hugin og leke ute. Hun har gått fra å knurre bare ved synet av Luna, til å ikke bry seg om henne, og vi har ikke opplevd noe mer knurring siden den ene gangen. Vi trenger ikke lenger passe noe spesielt på hvordan vi oppfører oss rundt henne. Hun er avslappet og tillitsfull, og storkoser seg! 

Det er fortsatt litt mer tillit som skal bygges før jeg sier meg fornøyd nok til å tenke omplassering igjen, samt at vi har et stort ønske om å gi henne et hjem med en jobb. Derfor starter vi gjeterhundtreningen i januar, og får forhåpentligvis en gjeterhundprøve på henne, slik at hun får utløp for arbeidsbehovet sitt. Det er veldig mye gjeterinstinkter i henne, og sist jeg hadde henne viste hun stort potensiale på sau! 

Jeg håper dette går veien for Millie. Hun er enda ung, ikke mye mer enn 2,5 år, så hun har hele livet foran seg. Vi krysser alt vi har for at det ordner seg. Alt som skulle til var litt TLC. 

#hund #omplassering #bordercollie 

6 kommentarer

Malin

15.11.2017 kl.18:56

Nydelig <3

Elevele

15.11.2017 kl.21:38

Så godt å høre at dere har fått henne trygge igjen <3

Eva-Lena N. Buhaug

17.11.2017 kl.09:53

Elevele: Ja, er deilig at det ser ut til å ordne seg! <3

Baresteinar

23.11.2017 kl.11:20

Lykke til videre med Millie! :)
Så utrolig flotte hunder! Gratulerer med velgjort arbeid, høres ut som dere har funnet rette metoden. Gleder meg til å følge med videre :)

Eva-Lena N. Buhaug

27.11.2017 kl.12:47

Caroline Jøsevold (Arbeiderhun: Takk skal du ha! :-)

Skriv en ny kommentar

Eva-Lena N. Buhaug

Eva-Lena N. Buhaug

26, Drammen

Mitt navn er Eva-Lena N. Buhaug og jeg blogger om mitt liv med våre dyr, men hundene spesielt. Vi har én whippet, én staff, tre border collier og ei border collieblanding til omplassering, i tillegg til to katter, to barn på 8 og 10 år og kaniner til matproduksjon. Er utdannet innen hund og hundetrening, og jobber med dette. Holder kurs og show. Min store hobby er gjeterhund!

Kategorier

Arkiv