Hugin, den siste tiden med tårer og fortvilelse

Jeg skrev tidligere på bloggen min angående en bilyd på hjertet til Hugin. Etter snakk med ny veterinær, fikk jeg beskjed om at det ikke var nødvendig å ta dette noe videre før jeg begynte å merke noe på han. Vel, jeg merket noe på han. Og vi måtte inn til ny runde med veterinær.

For noen uker siden, ganske kort etter båndtvangen var over, slapp jeg Hugin på jordet med Tag så de kunne få løpe sammen. For er det noe whippeter liker, så er det jo nettopp det å løpe. Tag synes også løping er noe av det gøyeste man kan gjøre, så de satt avgårde i fullt firsprang! Men det var altså her jeg la ordentlig godt merke til det. Hugin klarte ikke å holde følge. Han hylte og klaget høylytt, for han ville så gjerne, men beina klarte ikke å bevege seg raskt nok, og han ble hengende etter. Det hele varte bare en liten kort stund, en bitteliten runde på en liten del av et jorde og en runde rundt sitteplassen i hagen til huseier, og han var ferdig. Da orket han ikke løpe mer. Og det er ikke likt Hugin.

Hugin har alltid hatt bra fysikk. Han har trukket på sykkel, han har løpt, han har gått lange turer. Tidligere i år, da det var bart nok til å kunne teste kickbiken for første gang, gledet jeg meg til å teste Hugin på den. Han elsker jo å trekke på sykkel, så kickbike må jo være perfekt! Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd jeg skulle bli så sliten i beina og så andpusten av å "bike" rundt noen av nabohusene. Lina var ikke litt stram en gang! Jeg tenkte først og fremst det bare var fordi han ikke forsto poenget med kickbiken, eller i verste fall at han var i litt dårlig form etter vinteren, men nå ser jeg jo sammenhengen.

Vi fikk time til røntgen av hjertet, og Hugin lot seg veldig fint håndtere selv om han syntes hele veterinærkontoret bare kunne brenne ned. De lyttet på hjertet hans, tok pulsen, og han ble lagt ned i to ulike stillinger for røntgen. Da vi var ferdige, ventet vi bare på dommen. To veterinærer sto og vurderte bildene. De kom ut til Hugin og meg, og alt jeg husker er "han har forstørret hjerte". Jeg tror blodet forsvant litt fra hodet mitt, og panikken tok fort overhånd. Jeg prøvde å holde meg rolig og få med meg det som ble sagt. Jeg hørte "medisiner" og "ikke medisiner" og "uten medisiner bli 1-2 år før han dør av hjertesvikt". Hjertesvikt? Hjertesvikt?  "Vil han ha vondt?" spurte jeg. Ganske høyt og, tror jeg. For det var det som betydde noe for meg. Plutselig tenkte jeg avliving om bare noen dager, for det siste jeg vil er at godgutten skal få vondt. 

Ja, hjertesvikt gjør vondt. Men det går over tid. Jeg vil merke det på han når tiden er inne. Sa de. Men jeg fikk ikke ut 1-2 år. Hugin er jo bare 7 år. Jeg hadde belaget meg på å ha han i alle fall det dobbelte. Whippeten kan jo bli både 14 og 15 år, enda eldre også! 7 år er ingenting, selv om han er senior blitt. Med medisiner kunne han bli en del eldre da. Så ingen medisin var ikke snakk om. Med medisin vil han ikke bare bli eldre, han vil bli bedre. Normal, til og med.

Jeg har blitt ganske godt kjent med veterinærene der inne. Ikke bare fordi jeg er der så ofte, men jeg jobber i butikken vegg i vegg. Jeg har blitt spesielt godt kjent med ene dyrepleieren, og jeg fortalte henne dagen etter hva som hadde blitt sagt. "1-2 år.." Hun ble sjokkert selv, og gikk inn for å snakke med de. Et par timer senere kom hun ut til meg mens jeg jobbet og sa til meg, til min store lettelse, at jeg hadde misforstått. Det var ikke Hugin som bare hadde 1-2 år uten medisiner! Det var bare et eksempel. Hugin var ikke dårlig! Tårene bare strømmet på, og jeg klarte ikke å slutte gråte. Det var så ille at jeg måtte gå unna og gjemme meg bort litt. 

Uansett om han ikke var så dårlig ville de sende meg videre til en hjertespesialist. Jeg fikk valget mellom to stk. Ei som var ferdig utdannet og jobbet i Oslo. Kjempeflink og ganske dyr. Eller ei som var under utdanning, noe billigere og veldig hyggelig og flink. Jeg valgte hun som var ferdig utdannet, dyrere eller ei. Andrè og jeg dro derfor ut til AniCura i Oslo mandag som var. Vi hadde time kl 11, og ble med inn. Hun lyttet på hjertet hans, og kunne høre bilyd på begge sider. Sterkere på den ene, så det kunne være det bare var den ene siden og at hun hørte det fra begge. I et brev jeg hadde fått pr mail sto det at jeg skulle telle antall inspirasjoner (innpust) mens han sov. Den lå på 19 pr minutt på sofaen, og 13 da vi la oss i sengen for å sove. Det var i alle fall veldig bra!

På tide med ultralyden. Han ble lagt på bordet, assistert av Andrè og meg, og hjertet hans kom opp på monitoren. Vi fikk se blod som strømmet tilbake i forkammeret, og at det ikke var helt tett. Hun sa det ikke var mye blod, men det var ikke helt tett som det skal være. Hun målte størrelsen på hjertekammeret for å sjekke om årsaken satt i hjertemuskelen eller i klaffene, for om det var muskelen kunne det være veldig alvorlig. Det satt ikke i muskelen. Da var det klaffene. Hun viste oss at klaffene var en anelse fortykket, men ikke veldig mye. Det samme så vi på den andre siden av hjertet også. 

Allikevel var det gode nyheter å få. Veldig gode, faktisk. Hugin trengte ikke medisiner. Det var ikke så ille med han. Dårlig form kan komme av mange ting, enten bare en, men mest sannsynlig litt pga flere ting. Han er 7 år, og noen viser tidlig tegn til aldring. Hun fortalte om hennes egen hund som ble "akutt gammel" som hun kalte det. Så Hugin er gammel, han har en liten hjertefeil og han kan ha lavt stoffskifte. Vi kunne sjekke ut sistnevnte, men hun hadde ikke noen stor tro på at det var det. Det kunne jeg i så fall ta hos min faste veterinær, så ble det billigere. Angående et forstørret hjerte, så var det ikke forstørret. Det hadde de nevnt på min faste klinikk også, at det kan være større enn normalt fordi han er en dypbrystet hund. Man ser gjerne et større hjerte hos disse typiske atletiske hundene med dyp kasse. Det trengte jeg ikke tenke noe på, i alle fall!

Vi skal tilbake til AniCura innen et år for å sjekke utviklingen av klaffene og se om han trenger medisiner etterhvert. Nå skal han derimot få nyte de glade pensjonistdager og han skal få styre sin egen aktivitet. 

5 kommentarer

dvergpinschere i mitt hjerte

08.09.2016 kl.09:07

Uff..ikke noe gøy når hundene ikke har det bra..Håper dere får noen god år til sammen! Lykke til!

Eva-Lena N. Buhaug

08.09.2016 kl.09:14

dvergpinschere i mitt hjerte: Nei, det er ikke noe gøy i det hele tatt. Tårene var ikke langt unna i flere dager, for å si det sånn. Takk skal du ha. :-)

Prima

08.09.2016 kl.10:30

Oi det var ikke noe gøy å høre. Men allikavel så ble det jo mye bedre enn fryktet til slutt. Kos deg med pensjonistilværelsen Hugin:) Tror du kommer til å få et aktivt og fint liv okke som.

Ingeborg

08.09.2016 kl.15:04

Nei huff! Det var trist å lese men godt han ikke trenger medisiner eller noe annet tilpasset ❤️ Masse god bedring og håper dere får masse fine år sammen😊

Bissevov

16.09.2016 kl.14:30

Kos deg med pensjonist tilværelsen Hugin ;)

Skriv en ny kommentar

Eva-Lena N. Buhaug

Eva-Lena N. Buhaug

26, Drammen

Mitt navn er Eva-Lena N. Buhaug og jeg blogger om mitt liv med våre dyr, men hundene spesielt. Vi har én whippet, én staff, tre border collier og ei border collieblanding til omplassering, i tillegg til to katter, to barn på 8 og 10 år og kaniner til matproduksjon. Er utdannet innen hund og hundetrening, og jobber med dette. Holder kurs og show. Min store hobby er gjeterhund!

Kategorier

Arkiv

hits