hits

Legger ned bloggen.

Jeg kaster inn hndkledet. Blogging er ikke noe for meg. Jeg har gitt blogging mange nye forsk, veldig motivert hver gang jeg begynner. Deretter gir skrivelysten seg, og bloggen stver ned. Jeg deler aktivt med meg p Facebook, og da gidder jeg som regel ikke dele noe om det p bloggen. 

Jeg har n blogg p min nye hjemmeside, men den omhandler ikke hund. Allikevel, om noen skulle vrt interessert i lese de (f) blogginnleggene som kommer der, s er det s klart bare flge. :-) www.flykra.com - siden omhandler vrt ml om strre grad av selvberging og grnn hverdag. 

Vil herved takke for meg! Gjr det som gjr deg glad, og spre gleden med andre! :-)

Millies siste dag. Hvil i fred, vakre jente

Det er over en uke siden n. Vurderingen av Millie har veid tungt p mine skuldre. vite det er enkelt. Det er si det hyt som er vanskelig. Nr man frst har sagt det, s er det plutselig mer enn en tanke. Det blir mye mer konkret. Mye fastere. Avliving ble dessverre den beste lsningen for Millie. 

Millie slet veldig mye med frykt og stress. Jeg har delt en del oppturer med henne her p bloggen, og en stund virket ting rosenrdt. Hun forbedret seg. Hun trivdes igjen. Hun gikk ikke lenger p t hev rundt oss, og vi gjorde ikke det tilbake heller. Kattene var ikke lenger et ml jage, hun sluttet bry seg s mye med Luna, og for ikke snakke om at hun gikk fra ikke kunne bli tatt p til ikke ville annet enn bli tatt p. Forbedringen var stor, men den stagnerte.

Ikke bare stagnerte den, den gikk tilbake. Hverdagen med Millie var ikke enkel, og srlig ikke for Millie. Selv om det var enorme forandringer fra vi fikk henne, s levde hun fremdeles i en egen boble av frykt og stress. Hun reagerte p hver minste lille lyd, og dette ble bare verre og verre for hver dag. Det gikk ikke en time uten at hun bjeffet, noen ganger manisk, p ting jeg ikke en gang kunne hre. Hun kunne fare opp fra svn i sofaen og lpe frem og tilbake i stuen mens hun stresset og pep. Og selv om hun i mye strre grad stolte p oss, sammenliknet med da vi fikk henne, var det av den eneste grunn at vi var veldig ppasselige med hvordan vi oppfrte oss rundt henne. Det var ikke mye rom for feiltrinn. Det skulle ikke s mye til fr hun flte at presset ble for mye for henne og hun kunne ty til knurring. Selv signaler vi sendte ut, sammen med stemmeleie som var nesten overvennlig, noe de aller fleste hunder hadde sett p som noen av de mest vennligsinnede signaler, ble Millie usikker av og dempet med hele seg. 

Som sagt elsket hun kos, spass mye at hun nesten satt inni deg. Sluttet du kose var du 100% garantert f en labb i ansiktet. Allikevel, nr du skulle begynne klappe henne, da spesielt etter ha gitt henne en kommando (eks. sitt), s falt hun sammen som en ball, akkurat som at hun skulle bli sltt, helt til vi fikk kontakt og hun forsto det var kos..

Det har vrt en flelsesmessig berg- og dalbane. se en hund som i mange tilfeller virker normal, vre s redd og stresset i vanlige hverdagssituasjoner, det er ikke noe godt. Millie var en fantastisk flott hund. S snill og god, kosete og glad, til tross for hvor ille hun hadde det inni seg. Det var nettopp dette som gjorde avgjrelsen s vanskelig ta. Hun var jo ikke bare redd, bare stresset eller bare aggressiv. Hun var ogs glad, kosete, herlig, leken, eventyrlysten og fantastisk. Lydig som f. 

Da avgjrelsen frst var tatt, gikk det fort. Det var ikke noe vits i drye det mer. Avgjrelsen ble tatt da stresset kte p, og det ble veldig vanskelig vre henne og vre med henne. Torsdagen forrige uke fikk vi time, og den dagen skulle vi vie til henne. Vi sto opp ekstra tidlig for f mest ut av formiddagen, s hun kunne d s lykkelig som overhode mulig. Timen var halv ett, og innen da skulle vi srge for gjre alt det hun elsket mest her i verden: kjre bil, lpe etter ball, base i snen og spise plser. Vi kjpte en egen pakke med plser kun til Millie, s hun skulle kose seg maks den siste dagen. 

Og jammen klarte vi det ogs. Millie logret fra det yeblikket vi sto opp, til spryta var satt. Vi sto opp, t frokost og s var det ut og kjre bil. Og nr jeg sier at Millie elsket kjre bil, s overdriver jeg ikke. Om bilen sto i grdsplassen da vi skulle ut og lufte, mtte vi nrmest dra henne med oss forbi den, for hun hadde store hp om at vi skulle inn i den. "Kjre bil" visste hun godt hva betydde, og forventningene var hye. 


"Skal vi kjre bil?" 

Vi stoppet ikke s alt for langt unna klinikken, litt i skogkanten til et populrt skiomrde, og tok med oss plsene, ballen og noen leker. Gjett om hun lyste opp da hun s ballen! Jeg er egentlig ikke noe glad i bare kaste ball, srlig ikke med lettstressede hunder. Derfor har det ikke blitt noe ballkasting med Millie under oppholdet hennes. Men dette var hennes siste dag og hun skulle f gjre alt hun ville uten noen bekymringer for konsekvenser. Vi sto i godt over n time og bare kastet ball. Den hunden ble aldri sliten. Det var s vidt det kom et halvt minutt med pesing. Ballkastingen ble selvflgelig pauset med plsespising og litt bildetaking, og en smule snbasing, men det var lite som distraherte henne fra ball. Ja, med unntak av plsene da. 

Vel inne p klinikken var forventingene hennes til hva som skulle skje fremdeles hye og positive. Hun hadde heldigvis ikke opplevd noe skremmende hos veterinrer, og frste gang jeg hadde henne til omplassering, hadde hun til og med lrt seg et nytt triks inne p bordet! Leverbitene haglet p, og trene og smilene gikk om hverandre. Mille trikset, koste, nusset og logret. Veterinren vr, Mette, ste p med godbiter og shaping og triksekommandoer, og plsene ble dratt frem da hun fikk den frste spryten (som hun ikke kjente noen ting til, det var jo plser fremme). Om alle veterinrer bare hadde vrt som Mette, som var med p gi Millie tidenes opplevelse. Nok en gang nsker jeg rette en stor takk til Liertoppen Dyreklinikk for fantastisk dyrebehandling (og menneskebehandling)! 

Det var veldig vanskelig for meg vre p klinikken med Millie den dagen. Det ble et massivt tveegget sverd. Det kunne ikke gtt bedre! Millie var trygg, hun var full av forventning, og halen hennes sluttet ikke logre fr hun ikke hadde ork mer. Jeg nsket hun skulle d lykkelig, det var hele mlet med dagen, og at hun flte seg s trygg og glad til siste slutt var det absolutt beste som kunne skjedd! Samtidig var det ogs den strste faktoren til at jeg syntes det var s vanskelig. Hun kom inn p den klinikken, og gledet seg til alt, full tro p at alt var fryd og gammen, vi skulle bare ha det gy. Og her var vi for ta livet hennes... Leke Gud og bestemme hvem som fr leve og d. Det var en skikkelig tff situasjon for meg og jeg klarte ikke holde tilbake trene. Det er virkelig flt avlive en ung, fysisk frisk hund p den mten. Det fles s urettferdig. Allikevel er jeg 100% trygg p at jeg tok den rette avgjrelsen. leve med frykt, angst og stress er ikke et godt liv. Ikke nr det tar over s mye av hundens hverdag og handlinger. Hun fikk en verdig avslutning p livet sitt, og hadde den beste dagen noen sinne. 

Sov godt, lille venn. Jeg vil for alltid huske deg som den ste og gode hunden du var. 

Extra gjeterhundtrening

De to siste dagene har vi vrt hos ei venninne og trent litt gjeting. Det var utrolig morsomt, Extra lrte flere nye ting og vi er enda nrmere mlet om godkjent gjeterhundprve. Det var ikke bare Extra som lrte noe nytt, hodet mitt var tmt for energi etter de timene vi trente sammen, og jeg er utlmodig etter fortsette treningen. Takket vre venninnen min lsnet flere ting, og han kan n jobbe mer variert. 

Tok mange bilder, er han ikke snasen? 

#hund #sau #gjeterhund #hundetrening

Foto: Lek i snen

I gr kveld tok vi med alle hundene ut p et jorde ikke langt herfra, og slapp de der s de skulle f lpe ordentlig godt fra seg og bare ha det moro. Jeg tok med meg kameraet, og tok noen morsomme bilder. 


Tag, Luna og Extra


Loke


Millie


Millie


Millie


Millie


Millie


Hugin

#foto #photo #sn #hund #hunder #vinter #whippet #bordercollie #staffordshirebullterrier #blandingshund

Snen kom tilbake, og denne gangen hper jeg den blir!

I natt har det sndd noe voldsomt. Fra bare s vidt gjre bakken hvit i gr kveld, tok Kong Vinter ordentlig tak p landskapet i natt og ga oss mye sn! Det er virkelig idyllisk med sn, og selv om vi har dyr som bor ute ret rundt, s er snen en kjrkommen "gjest" i hagen. Snen isolerer jo faktisk husene til kaninene, noe som gjr de enda lunere, og de ser ut til like deres naturlige hus (en rot) mye bedre n nr den er tettere. Gutta Krutt (utehundene) var helt i ekstase da jeg pnet lukene deres i dag morges, og jeg inns rimelig kjapt at jeg har bekymret meg undig for at de skal fryse der ute. Tag la seg nemlig rett ned i snen for tygge p tyggebein enn ligge inne i halmen under varmelampen. 

I flge vrmeldingen skal i alle fall ikke gradene krype over til den rde siden, hvilket gir meg hp for at vi fr beholde snen og ikke sitter igjen med skare og is. 


Nyter frokosten - grt laget av pelletsen blandet med varmt vann, gir et varmende mltid og ekstra vske n nr vannet fryser s fort til.

#vinter #sn #kanin #rex #hund #bordercollie

Border collie-trioen

Jeg som for 6 r siden sa jeg aldri skulle ha en border collie (de var for mye hund for meg) har n tre egne og ei border collieblanding til omplassering. Omplasseringstispa er i skrivende stund sammen med whippeten, kjresten min og barna p fjellet, mens jeg er hjemme og syk. Benyttet anledningen til ta et par bilder av trioen min, deretter av staffen, og et av ene katten. Vakre gjengen min! 

#bordercollie #stafforrdshirebullterrier #katt 

Millie er tilbake

Jeg vet ikke hvor mange av dere som husker Millie, tispa jeg hadde til omplassering for to r siden. For dere nye lesere, og for de av dere som ikke husker henne, her er lenken til det frste innlegget om henne: Hils p Milli. For et par mneder siden skrev jeg en melding til hun som kjpte henne og lurte p hvordan det gikk, ettersom jeg ikke hadde sett s mange oppdateringer p en stund. 

Svaret var ikke det jeg forventet eller s positivt som jeg hpet p. Ny eier hadde tenkt skrive til meg en stund, og fortelle at de ikke visste sine arme rd. De var utrolig glade i Millie alle sammen, men de slet mye med stress og til og med aggresjon hos henne. Etter flere dager med samtale, ble vi enige om at jeg skulle f henne tilbake. To uker senere kom hun p dren, og etter et hjerteskjrende farvel, dro de og Millie ble vrende igjen her. 

Den frste uka gikk det ganske trtt. Jeg fikk selv se hvor utilpass hun var og hun stolte ikke p noen. Jeg er heldigvis flink p lese hundesprk og det var for meg veldig lett respektere grensene hennes, selv om det var uvanlig mange av de. Dette var ikke den Millie jeg ble kjent med for to r siden. Hun virket veldig ustabil, og begynte knurre i en situasjon hun tidligere hadde virket veldig komfortabel i, kun ved at n enkelt liten faktor var endret. Det fltes som om vi gikk p t hev rundt henne, og hun gjorde det samme. Hun kom og skte kos, men ble stiv det yeblikket vi koste andre steder enn brystkassa. Det var veldig, veldig mye som gjorde henne p vakt, og hadde jeg ikke visst bedre, s skulle man tro at hun hadde blitt mishandlet. ​

For ha det sagt, s har de aldri vrt stygge med henne. Jeg vet at de har elsket henne og gjort alt i sin makt ut i fra deres forutsetninger for gi henne et trygt og godt hjem. Etter familieforkelse hadde hun bare gtt i en negativ retning, og ut i fra hva jeg har sett p Millie, s har de rett og slett opptrdt feil rundt henne. Hun har trolig sendt mange dempende signaler som dessverre ikke har blitt sett, og dermed ikke lyttet til. Det endte med knurring og flekking av tenner for vre tydelig.

Etter den frste uka her var jeg veldig usikker p om dette ville g en vei som endte positivt, og avliving ble et tema som kom opp. Jeg kan ikke selge en hund jeg ikke stoler p, og Millie stolte jeg ikke p ett sekund. Men - jeg ville ikke gi opp uten i det minste prve, og jeg bestemte meg for gi 100% av meg selv for "rehabilitering" og ke komfortsonen hennes igjen.

Og vet dere hva? Det har ikke gtt mer enn n mned siden vi fikk henne tilbake, og n er hun nesten tilbake til normalen. Alt vi har gjort er respektere hennes signaler og tegn, latt henne komme til oss frst, og sakte jobbet oss videre fra kun kose p brystkasse til kose p resten av kroppen. N gr hun ls i stuen sammen med bde oss og barna, ja til og med sammen med Hugin og kattene, som ogs var et lite problem i begynnelsen. Hun var redd Hugin og hun jaget kattene. Dagene hennes bestr i tigge kos, bde forsiktig og mer krevende (hun dasker oss med labben), snorke p sofaen, kose med Hugin og leke ute. Hun har gtt fra knurre bare ved synet av Luna, til ikke bry seg om henne, og vi har ikke opplevd noe mer knurring siden den ene gangen. Vi trenger ikke lenger passe noe spesielt p hvordan vi oppfrer oss rundt henne. Hun er avslappet og tillitsfull, og storkoser seg! 

Det er fortsatt litt mer tillit som skal bygges fr jeg sier meg fornyd nok til tenke omplassering igjen, samt at vi har et stort nske om gi henne et hjem med en jobb. Derfor starter vi gjeterhundtreningen i januar, og fr forhpentligvis en gjeterhundprve p henne, slik at hun fr utlp for arbeidsbehovet sitt. Det er veldig mye gjeterinstinkter i henne, og sist jeg hadde henne viste hun stort potensiale p sau! 

Jeg hper dette gr veien for Millie. Hun er enda ung, ikke mye mer enn 2,5 r, s hun har hele livet foran seg. Vi krysser alt vi har for at det ordner seg. Alt som skulle til var litt TLC. 

#hund #omplassering #bordercollie 

Tag og Extra p topptur i Rondane - bilder!

Tidligere i hst, det vil si, snarere sen sommer, dro vi opp til Rondane for gjete. Tag fulgte med som selskap, og lrdagen bestemte vi oss for ta en topptur nr vi allikevel var p et s flott sted som Rondane! Vi tok bilen og kjrte opp en vei vi tenkte ledet til fjellet, stoppet helt i enden av en srdeles lite brukt vei, og var glade for firhjulstrekk. Vi parkerte litt utenfor veien, gikk ut og la avsted. 

Det ble ikke s lang tur, vi var vel ute i 2,5 timer tilsammen, tenker jeg, men vi storkoste oss, og hundene satt veldig pris p f leke villmenn og strekke ordentlig p beina. Kameraet ble selvflgelig med, og det ble noen "fotostopp" bde p vei opp og ned. P toppen s vi endelse fjellknauser s langt yet kunne se, og det er p hyfjellet over tregrensa at jeg synes man fr de vakreste turene. 

Vi ble overrasket over hvor ufattelig trt det var der. Det var ikke en eneste bekk eller pytt se, mosen var knusktrr og steinhard, og vinden blste vel bort all overfladisk rest av fuktighet. Da vi kom ned til bilen igjen kastet hundene seg over vannsklene, og tilsammen drakk de opp halvannen liter med vann! Ikke rart de var trste, de lp sikkert turen 4 ganger s mye som de lp frem og tilbake og herjet. 

Slenger ved bilder fra den fantastiske turen vr!









































#rondane #hund #bordercollie #friluftsliv #fjelltur #topptur #hundetur #tur

Det snr, det snr, tiddelibom

.. det er det det gjr, tiddelibom. Da jeg vknet i dag morges kledde jeg umiddelbart p meg og gikk ut for se til kaninene. N har det blitt en vane alltid ta med seg hammeren for banke opp isen i vannskla, men denne gangen var den i tillegg full av sn. Endelig har snen kommet, men gleden blir nok kortvarig om vrvarselet stemmer. Varmegradene er p vei tilbake, og det er meldt regn fredag. Da fr vi krysse fingrene for at alt rekker smelte, slik at vi slipper s veldig mye is. 

Kaninene hadde det bare bra, de sto klare og ventet p frokosten sin. I gr kveld tettet jeg naturskjulet deres, en bjrkerot, med halm, slik at det skulle bli lunere og mer huleaktig. Det er tross alt favorittstedet til alle kaninene, og n er det snsikret. 

Jeg m innrmme at ha kaniner var mye koseligere og morsommere enn jeg trodde det skulle bli. Selv om de er her for produsere mat, s er det veldig koselig sitte ute sammen med de og prate med de og kose p de. Det er riktignok kun rexene som er tamme nok til bli kost p, men belgerne oppfrer seg normalt selv om jeg er der. Kun vedderen som er veldig skeptisk til meg, men hun varmer mer og mer opp hun ogs. 

#kanin #husdyr #grdsdrm #vinter

 

Tag - en flelsesmessig berg- og dalbane

Tag var min frste border collie etter rene gjeterhundlinjer, og han skulle raskt finne veien til hjertet mitt. Faktisk fikk han en ekstra stor plass i hjertet mitt, han ble og er fortsatt min favoritt av hundene vre. Det er noe med den uproblematiske vremten hans, den uskyldige gleden og voldsomme iveren i hverdagen. Hele verden er et eneste stort eventyr og alt er fascinerende. Han lager aldri problemer, har et helt supert kroppsprk, vil leke med alle andre hunder uansett kjnn og rase, er helt fantastisk rundt barn og nsker bare kose og leke med voksne. Han er glad for alt her i livet. Absolutt alt. 

Det var derfor veldig tungt for meg da jeg i sommer bestemte meg for omplassere han. Dette var et valgt basert p hans egen velferd. Jeg har hele tiden slitt med f han til gjete. Med mangel p kunnskap og erfaring rundt gjeting har jeg mttet ske hjelp hos andre. Og ingen har klart f godeste "Taggern" ned i gjeting lenger enn bare noen sekunder av gangen - og det har vrt tilfeldig. Med fire andre egne hunder, familieliv med to unger 50% og for f timer i dgnet, s hadde jeg ingen tid til overs for underholde han og aktivisere han. Han var aldri misfornyd med livet, tvert i mot, jeg er overbevist om at han elsket livet sitt uansett! Men jeg visste at han kunne ha det bedre. Jeg ville at han skulle bli inkludert i et familieliv. Selv om jeg er av den oppfatning om at border collien p generelt grunnlag ikke egner seg som familiehund alene, er Tag et av de f unntakene fra regelen. Han glir rett inn i (et aktivt) familieliv, med turer og opplevelser.

 

Derfor solgte jeg han til ssteren til ei jeg kjenner veldig godt og som har fulgt Tag gjennom hele hans korte liv. Selv om det fltes godt vite at han ville f det bra der, s har jeg aldri grtt s mye gjennom s lang tid. Det gjorde smertelig vondt i brystkassen, det fltes som om en del av meg manglet. Tag storkoste seg, han fikk lange turer, hadde en to-ring leke med og katter kose med. P turer fikk han lpe ls med andre hunder, og han fikk trene litt p konkurranselydighet. Hjemmet var perfekt! 

Bare et par uker etter jeg solgte han, viste jeg noen filmer av han til Alexander Strm. Alexander Strm er en veldig flink gjeterhundtrener, og hjertet mitt sank lenger enn jeg trodde det kunne da han sa: "Men han her hadde vi ftt til. Garantert!". N var jo hjertebarnet mitt solgt allerede. 

Da jeg kom hjem, mtte vi hans nye eier og Tag for g en koselig tur i skogen. En av fordelene med omplasseringen var at de bodde spass nrme at vi bare kunne stikke ut og g en tur nr det passet oss. Hun hadde ftt nyss om at jeg hadde ftt denne tilbakemeldingen av Alexander, og kom forsiktig med at det gikk helt bra om jeg ville kjpe han tilbake. Hun forsto s godt hvor vanskelig dette var for meg, og siden hun bare hadde hatt han noen uker, kontra de rene jeg hadde hatt han, s var det ikke noe problem selge han tilbake. En annen stor faktor var at hun hadde flt det ikke hadde funket flelsesmessig med en ny hund. Hun srget s veldig etter sin forrige hunds dd, at hun ikke klarte knytte seg til Tag helt enda. Dette var noe hun ikke kunne visst fr hun fikk en ny en. Det var s klart ikke noe problem beholde han, flelsene ville jo komme med tiden! 

Det endte s klart med at jeg kjpte han tilbake, og vi dro han med til Alexander Strm for en privattime p sau. Full av hp, men ikke forventning, kom vi oss bort til grden hans, og sannelig fikk vi valuta for pengene! Etter over 2 r med mislykkede forsk, tok det n ikke ringere enn fire minutter f han ned i gjet for Alexander! Fire minutter! Det hres kanskje lugubert ut, hva utsatte han Tag for? Men jeg kan med en gang si at det absolutt ikke var noen stygg behandling av verken han eller sau. Han visste bare akkurat hva han skulle gjre og hvordan hunder som Tag fungerte. Han forklarte i forkant hva Tag kom til gjre og hvorfor med en forblffende nyaktighet, og Tag gjorde som forventet. 

Hele veien hjem gikk med i et konstant lykkerus. Min gode, vakre Tag var n perfekt! I pose og sekk. Perfekt personlighet, frisk og rask etter tester OG han gjeter! Ikke minst har han den flotte stilen. N trener vi s ofte vi kan, faktisk er det samboer som trener han, og n jobber vi med grunnleggende lydighet rundt sau. Tag mener han kan best og vet hva han skal gjre, og det gr en smule i klinsj med hva vi vil. Bare vi fr lydigheten p plass n, s vil han bli super. Det er jeg helt, helt sikker p! 



Kong Vinter p besk

.. og forberedelsene til dette "staselige" besket har vrt mange. Vi bor kanskje ikke p en grd, men vi lar ikke grdsdrmmen stoppe av den grunn. Vel vitende om at vinteren nrmet seg, har vi jobbet med f til gode og varme muligheter for Tag og Extra, som jo bor ute hele ret. Det er ikke polarhunder det er snakk om, men to border collier, og jeg er ppasselig med at de skal ha mulighet til komme seg inn i varmen. Innedelen av hundegrden har derfor ftt opp n varmelampe, og den har forelpig holdt veldig bra som eneste varmekilde til det isolerte rommet, i tillegg til at de har halm og sagflis ligge p. Om natten er de kun inne i innedelen, og lite varme slipper ut gjennom luken. Planen er f opp varmelampe nr 2 nr det begynner bli ordentlig kaldt. 


Tag viser stolt frem XL-beinet han fikk!

Vi hadde litt problemer med at halmen ble strdd rundt i hele bingen og dermed ikke ga noe liggekomfort. Dette frte til undvendig hyt forbruk av halm til nesten ingen nytte. Vi bestemte oss derfor for lage et par hundesenger for gi de litt bedre komfort. Disse er laget av terassebord og snekret til en ramme som vi fylte med halm. Resultatet ble bedre enn forventet. Halmen holder seg inni, og de gr p do utenfor. Varmelampene vil henge over sengene. 

Nr det kommer til trivsel, s ser jeg jo at bde Tag og Extra virkelig elsker bo ute. Tag er ikke akkurat det man kan kalle en voksen og seris hund, snarere tvert i mot. Han elsker  leke og ha det moro, og hva er vel ikke bedre enn kunne leke dagen lang med "lillebror" Extra? De to hannhundene kommer ekstremt godt overens, og gr sammen ute og inne p dagtid. Om natten sover de i hver sin del. Jeg krysser fingrene og hper det holder seg nr Extra trr inn i de voksnes rekker ogs. Grunnlaget er i alle fall sikret!

Utedelen av hundegrden blir oppdatert til vren. Vi var usikre p om vi skulle skynde oss og ta det fr vinteren, men med alt annet utenom hundene kom vi frem til at det ble for liten tid. Derfor har vi bare gjort midlertidige reparasjoner, fr vi begynner det ordentlige arbeidet til vren. Da skal vi bytte ut hele utedelen, og f opp tryggere og bedre netting, nytt treverk og ogs tak. 

En av de andre forberedelsene vre for vinteren innebar en helt annen dyreart: vi har nemlig ftt oss kaniner! But hold your horses - dette er ikke av den koselige grunnen at vi ville ha nye kjledyr. Jeg er nemlig veldig opptatt av dyrevelferd, og nsker at maten jeg spiser skal ha levd et godt liv. Jeg velger kologiske kjtt- og meieriprodukter i butikkene og kjper kologiske egg rett fra en grd like oppi her. Men den aller sikreste mten vite at dyrene har det bra p, er ved ha de selv. Som sagt bor vi ikke p en grd (enda), men vi srger for minigrdsbruk i hagen. Vi bygget en innhegning p 8 kvm til kaninene, med en hyde p 2 meter. Det ble plutselig litt travelt for oss med f ferdig nettingen, for med barn og andre dyr, tar ting ofte fortere litt mer tid enn forventet. Kaninene kom fr innhegningen var ferdig, og da ble det satt opp provisoriske hus av steinblokker, og presenning til tak for unng rovfugler. 

Vi kjpte inn to huer av rasen liten tysk vedder, og en hann og ei hue av rasen rex (min favoritt). Disse skulle vre vre avlskaniner, men idyllen ble kortvarig da den ene vedderen av ulike rsaker mtte slaktes etter kort tid. Det ble dog nydelig mat, og skinnet ligger i fryseren klar for garving nr jeg fr utstyret jeg har bestilt. Tre kaniner er litt i minste laget, dette skal tross alt vre mat for oss og hundene, s jeg var raskt p utkikk etter noen nye kaniner. Rase er ikke s viktig for meg, bare de er strre enn dvergkaniner, og unge nok til at introduksjon med de andre skal g s lett som mulig. Kaniner er ekstremt territorielle dyr, og ha de i koloni som vi har, danner en godt sammensveiset gruppe som ikke ndvendigvis ser p med blide yne at det kommer noen nye inn i hegnet. 

Begge kriteriene mine ble mtt, men strrelsen mer enn noe annet, da jeg fant en som solgte kaninunger i nrheten. Bare for ha mitt p det trre, s klikker jeg meg ikke inn p annonser hvor kjlekaniner selges. Jeg er fullt rlig med hva jeg skal bruke kaninene mine til, og jeg vet at ikke alle nsker at kaninene deres skal ende opp som middag. Som sagt ble det ene kriteriet mitt virkelig mtt, jeg har nemlig gtt i anskaffelse av verdens strste kaninrase: belgisk kjempe! Jeg visste de ble store, jeg visste det veldig godt. Men jeg var nok ikke forberedt p at de skulle vre strre enn de vi hadde fra fr i en alder av 9 uker. Heldigvis hadde vi allerede laget et ganske stort hus til de fra fr, og de fikk lett plass inni der begge to. Introduksjonen gikk smertefritt, og hele eksteriret av bingen var ferdig. Innvendig har vj fremdeles store planer om utvidelse, slik at de fr flere hus, hyller og aktiviteter. 

I gr kom snen brtt p oss, og vi mtte haste i gang med enda et stort hus i gr. Vi fikk det opp etter litt arbeid, og stappet det med halm fr vi byttet ut det siste provisoriske huset. Det ble godkjent. N er det nok plass og skjulesteder av ulike slag i hegnet, samt hoppe- og lpeplass p midten. Det tydeligste tegnet p at de trives er helt klart de daglige gledeshoppene alle kaninene utver. Der de hopper i lufta og gjr akrobatiske velser og spreller med beina. 

Den strste utfordringen jeg ser er definitivt kulden som vinteren frer med seg. Ikke bare skal vi srge for at kaninene har det varmt og trt, men vannet deres fryser jo s klart fort til. Vi m finne en god og effektiv lsning som sikrer de god tilgang p drikkevann. Vi har midlertidige lsninger for ekstrem kulde s de ikke blir s kalde at det gr utover trivselen deres. 

Gjeting i Rondane!

Jeg er i en veldig stille periode i bloggingen min, og egentlig livet generelt. Jeg er fremdeles ikke frisk, men noen dager er bedre enn andre. I helgen var vi i Rondane for lre litt mer gjeting, og for kose oss p fjellet. Jeg gikk sklart glipp av en del av treningen, for jeg blir s fort mentalt sliten at jeg m trekke meg tilbake og bare koble av, men jeg lrte masse de f gangene vi var innp hos sauen. 

Extra er virkelig en helt fantastisk hund jobbe med p sau. Jeg har vrt s heldig med han at ord blir fattige nr jeg skal prve beskrive hvor insane god han er. Han har virkelig alt av instinkter p plass, han er behersket, naturlig, tenker riktig, frermyk og snill mot sauen (lper ikke inn for bite). Han skjermer bra, har en veldig god dyreflelse (dvs han fr med seg hvor sauene har tenkt seg) og vi gjr det bedre for hver eneste gang vi er p sauen. Vi har allerede ftt hre hvor knall han er, og han er bare 7 mnd! Vi startet tenne ordentlig og trene p sau for en snau mnd siden! Lille klumpen er bare en valp enda, jeg gleder meg til se han som voksen! 


Extra 7 mnd p etterdriv (frer sauen etter meg)


Nettopp skjermet (lpt rundt sauen) og inn p etterdriving

Vi sov i gamlehuset p Fallet Nordre, som ligger i bunn av Rondane. Her var det utrolig vakkert, og samboeren min Andr sin beskrivelse av morgenen nr vi samlet oss rundt frokostbordet med de andre som ogs sov i gamlehuset, var virkelig passende: "Dette er som farmen! Str opp tidlig, spiser frokost i et gammelt hus, og n skal vi snart ut og jobbe." Den stemningen var helt fantastisk! 

Fra fr helgen har jeg begynt legge p kommando for hyre og venstre, og det g inn mot sauen. Vi trener ogs mye p lydigheten rundt sauene, srlig p det dekke nr han fr beskjed. Dette blir vanskeligere og vanskeligere etterhvert som lysten hans p gjete ker, og desto viktigere lre han at nr han hrer s fr han lov til gjre noe gy med sauen, for eksempel ta et kort hent eller skjerme de. Hrer han ikke, fr han ikke tilgang p sauen. 

I helgen begynte vi terpe p innkalling fra sau, og dette begynte g strlende. Jeg fikk tilbakemelding p et meget godt kroppssprk og veldig god bruk av stemmen. Lys og vennlig med en gang han gjr noe bra, kraftig og skarp nr han gjr ting han ikke fr lov til - samt at jeg tilpasser meg godt etter situasjonen og hvor "heit" han er i hodet. Det vil si at jeg nr inn uten vre for mye for han. 

Fremover n skal vi trene p det vi har lrt og terpe p det. ke hans selvtillit rundt sauen og rett og slett la han vokse og modne litt. Man skal vre forsiktig med legge for mye press p de i s ung alder. De blir fort slitne i hodet, og det skal vre positivt for de holde p. Samtidig skal man passe p sauen og ivareta deres velferd ogs. Sauen skal stole p hunden i den grad at de ikke forventer en hund som plutselig ruser inn og angriper de. En kontrollert hund flytter sauen p en rolig og behersket mte uten at sauen blir alt for stresset. 

Jeg er s fornyd med denne karen at jeg kan ikke f sagt det! Han er et naturtalent uten sidestykke! 


Extra str og holder stand da sauene forsvant inn mellom trr og gjerde. En uhyre vanskelig situasjon, srlig for en ung og uerfaren hund, men vi lot han f tid til teste, erfare og tenke litt p egenhnd, og jaggu lste han situasjonen selv ogs! 

Tur til Eriksbu

Sndag til mandag hadde min samboer og jeg en flott tur opp til Eriksbu. Vi tok med Tag og Extra, og vret var strlende! Denne gangen valgte jeg ha kameraet nede i sekken for det meste, ettersom man lett gr glipp av turen utenfor kameraet nr man hele tiden er opptatt av f det perfekte bildet. 

Vi brukte lang tid opp. Heldigvis er min samboer og jeg enige om at det er viktig ikke skynde seg fra et sted til et annet nr man gr p tur. Da blir det s lett glemme naturen rundt seg, og det er jo nettopp derfor vi drar p fjellet.

Extra ser ut til bli en fantastisk fjellhund. Han tok omgivelsene med stor ro, la seg ned for slappe av og sovnet til og med nr vi tok pauser. t en hel rret gjorde han g! Det eneste jeg hadde sette fingeren p var nr vi mtte folk p fjellet, srlig med hund, men han er ogs i den alderen hvor ting er litt skummelt. Tag hjalp ikke srlig mye til i sin iver etter f komme bort hilse p de f hundene vi mtte, han elsker jo leke med andre hunder, men det gikk n veldig greit til tross. 

Det er virkelig s ufattelig deilig g p fjellet. Man skal g langt for komme seg helt unna sus fra vei og kjrety, men p fjellet er det eneste suset man hrer fra elver og fosser og vind, og den er behagelig. Sleng p en del fuglekvitter, deilig sol, fjell og villmark s langt yet kan se, og et par lykkelige hunder som tasser rundt, og alt er perfekt! 

I morgen skal Tag og jeg opp p fjellet igjen, men denne gangen til en annen del av det. Vi tar med ei venninne opp og hun tar med familiens hund. 


Tag og Extra er virkelig gode venner, og de nyter hverandres selskap. 

Extra p sau nesten 5 mnd gammel

Tiden flyr, og jeg har dessverre ikke skrevet noe srlig i det siste p denne bloggen. Det er egentlig mye oppdatere angende hundene. Extra har begynt nrme seg fem mneder, hundegrden ute er oppgradert med egen, deilig innedel, Luna og jeg skal p agilitykurs neste helg, Tag og jeg skal p fjellet rett etter kurset er ferdig p sndagen, Extra og jeg er pmeldt tre ulike gjeterhundkurs, Loke venter bare p utstyr s begynner vi trening til Weight Pull, vi har vrt p weight pull-kurs (dette har jeg nevnt, men burde skrevet mer om det), vi mottar stadig fantastiske produkter fra DoggieBag, og vi har blitt kjent med mange, nye hunder. 

Jeg kan ikke annet enn skylde p at jeg er syk. Den siste mneden n har jeg i tillegg ligget rett ut med lungebetennelse som har vrt vanskelig bli kvitt, men n har den endelig begynt takke for seg. I gr var vi avgrde for hilse p ste sm valper p Kjepperud Grd, og samtidig prve Extra p sau. Extra var rundt 3 mnd sist vi var der, og da fulge han etter de med nysgjerrighet. Dette skulle vi ikke stresse med, sa Anne Buer, for han her kommer til ville gjete. Siden det er viktig ikke begynne for tidlig, s la jeg beina p sofaen med tanke p gjetingen, og n ved nesten 5 mneders alder, dro vi tilbake for videre tenning og bare for la han ha det gy rundt sauen. 


Extra 3 mnd gammel p sau

Denne gangen var han mye mer oppmerksom, og s fort han s sauen ute p jordet reiste busten seg og han knurret og boffet. Disse merkelige greiene var litt skumle! Men selvtilliten kte raskt da de skumle store faktisk flyttet seg for den lille skeptiske. Med hjelp av Min til Janna Oulie fikk vi de inn i et mindre kve. Her tok Anne over, og ledet han mot dem, med oppmuntring og sttte, mens jeg holdt de med meg i et hjrne. Her fikk han lukte p de og bare vre med de for forst at de ikke var farlige. Deretter ledet hun han med seg til ene siden av de, mens jeg gikk foran for f sauene til flge etter. 

Raskt var han fremp og flyttet de rundt, mens han fornuftig nok snudde dersom sauen snudde seg mot han. Han var hele tiden oppmerksom p de, og ble bare tryggere og tryggere. Gikk ned i mer klassisk gjetestil og jobbet med sauen. Staven ble kun brukt til bremse han ned, mens retning ikke var viktig. S lenge vi hadde bevegelse i sauen slik at han fikk flelsen av pvirke retningen p sauen, var det alt som betydde noe. N skal vi oftere tilbake for jobbe p denne mten, slik at selvtilliten hans ker og han bare synes det er gy og kos vre rundt sauen fr den faktiske treningen begynner. 

Anne hadde ingenting sette fingeren p nr det gjaldt Extra mot sau. Han hadde ingen stygg behandling. Nappet litt etter de, men hun sa det er veldig vanlig at valper gjr det. Enten kan de fortsette med det, ellers forsvinner det av seg selv. Ut i fra det jeg har lrt av andre, s har det med selvtillit gjre, og at de slutter med slik napping nr de har tro p seg selv og er trygge p situasjonen. 


Extra fr lukte p sauen. Litt skummelt, men veldig spennende! Anne sttter opp med klappe p sauen og prate oppmuntrende. 


I gang med flytte sauen. 


Uten line n, Extra var s snill mot sauen at han kunne vre ls.


Utydelig bilde, men pyttsann! 

Rysj, en liten perle i Skoger

Lrdagen som var, bestemte min samboer og jeg oss for ta med Tag ut i skogen og finne en plass sette opp en gapahuk. Vi har lenge pratet om at vi nsker bygge en primitiv, men koselig gapahuk for overnattinger i skogen, og vi vil ha den i relativ nrhet av vann. Derfor pakket vi sekken og klven og la avsted. 

Skogen i Skoger er virkelig fin, men stiene er ikke av den enkle sorten. Det er veldig mye opp og ned og att og frem, og for vre vinterdvalekropper ble dette et bevis p at vi m komme oss mer ut! Etter vel 40 minutter gikk vi ned en sidesti mot Rysj, et ganske stort vann inne i skogen, og tenkte vi skulle finne en plass her. Stien gikk langs vannet, og ikke lenge etter s vi et lite svaberg lengre bort. Der mtte det vre fint, s vi tok sikte p der. 

Da den smale og kronglete stien omsider frte oss frem, ble vi ikke skuffet over blplassen og bademulighetene, men noen gapahukplass var det ikke. Vi bestemte oss allikevel for sl oss ned her. og heller f en koselig tur med grilling og blkos. Samboer ble blmester, mens jeg srget for at maten ble laget ved spikke plsepinner og passe p kjttet. 

Det ble en kjempefin tur, og vi skal definitivt tilbake dit for mer bl og natur!





















Motivasjonen begynner komme tilbake - konkurransetrening?

I en ganske lang tid n, har motivasjonen min for hundetrening vrt s lav som den kan bli. Vi har ikke trent noen ting, annet enn noen f minutter under enkelte lufteturer i lpet av vinteren. Da jeg ble sykemeldt i fjor hadde motivasjonen allerede vrt langt nede en stund, men bli syk hjalp ikke akkurat noe p noen ting. Energien min er fremdeles lav, helt rlig gr jeg rundt og er utmattet (fortsatt sykemeldt) og jeg orker bare en liten brkdel av det jeg gjorde som frisk, men jeg benytter meg av de sm energiboostene jeg fr og trener litt hund igjen! 

Selv om jeg har vrt (og fortsatt er) ganske langt nede p friskhetsbaren, s finner jeg en enorm glede i hundene. De fr meg jo opp om morgenen, og gir meg noe gjre. N ser vi p mulighetene om ha tre konkurranseklare hunder i 2018, og det blir noen helt nye grener p oss ogs! 

Luna: Luna har hele tiden vrt den hunden jeg har prvd ut forskjellige ting med. Hun er en skikkelig allroundhund, og egner seg til flere sporter. Med henne var jeg ogs innom gjeting som gjorde at jeg fikk ynene opp for dette. Selv om Luna gjeter og er interessert i sau, begynte vi alt for sent og hun var trent i s mye annet fr, at hun lett gir opp sauen til fordel for f.eks triksetrening. Hun er pensjonert fra frisbeetreningen, men hun er ikke pensjonert fra drive med en hundesport. Vi har n begynt trene lydighet. Jeg har ei venninne som nsker bruke henne i rally og kanskje lp, og derfor har jeg begynt smtt trene henne i ulike lydighetsvelser. Vi har ogs tenkt g p agilitykurs for finne ut om dette er noe for oss! 

Loke: Loke ble i grunnen ikke skaffet for noe annet enn som familiehund, men jeg nsket f samboeren min litt mer inn i hundemiljet og finne gleden i trene hund. Vi meldte oss derfor p et weight pull-kurs, ettersom jeg tenkte det ville vre perfekt gren for de to. Og her slo jeg p stortrommen! De elsket det, begge to! N har opptreningen begynt, og utstyr er bestilt for kjettingtrekk. Det vil for det meste vre min samboer som konkurrerer med han, men jeg slenger meg trolig med p noen konkurranser, og jeg er jo s klart med og trener han. 
Extra: Extra blir jo forhpentligvis en gjeterhund. ;-) 
Konkurranser vil jo bli en ny erfaring for min del. Interessen for konkurranser har aldri vrt der tidligere, og jeg har kun trent hund for gy og for lrdom. Det har jo helt klart blitt vurdert tidligere ved noen f anledninger, men jeg har alltid prioritert noe annet i stedet. Det skal bli gy prve seg! 

Extra Tff!

Sndag som var dro vi for hente Extra. Det ble hele 17 timer i bil fr vi var hjemme igjen, og vi var alle s slitne at vi bare gikk og la oss med en gang Extra hadde ftt mat og do-tur. Nettene gr ganske greit, han sover ikke igjennom hele natten, men han vekker meg og da gr vi ut s det ikke blir noen uhell i sengen. Fra og med neste uke, nr ungene er hos moren sin, skal vi begynne p trene han til sove med de andre hundene. 

Extra er en veldig tff valp med mye stahet og guts i seg, noe jeg anser som gode kvaliteter i en hund som skal jobbe med sau. Samtidig er han ikke en dum tffing, han gutser p, men han leser situasjonen fr han kaster seg i den. Hittil har han reagert med nysgjerrighet og tillit til de han mter, bde sm, sm barn og voksne, og alt i mellom. 

I dag tok vi turen for mte Ann Cathrin Solbakken, (www.anncathrinshundekurs.no) og hennes ene labrador, Lava. Tag ble selvflgelig med, for Lava er en av hans beste venner. Mens de kjempet om tittelen "Den Verste Villmann", slang Extra seg p og gikk i mellom mens han bjeffet for full hals. Mr. Politi skulle ha orden i rekkene! 

Plutselig dukket ei venninne opp med hennes hunder. Hun og samboeren eier grden jordene tilhrer, og de var der for jobbe litt. Vips var det en real flokk med hunder der, og det ble en ordentlig sosialiseringsdag for Extra. Neste uke skal vi til byen og miljtrene han, litt i nrheten av sentrum, litt i en dyrebutikk og litt p et veterinrkontor, trolig sammen med ei venninne og hennes valper hvis alt klaffer. 

Advarer om bildespam:



































































 

Oppdatering p oss - breaking news!

Det har ikke blitt mye blogging p meg i det siste p grunn av angsten og utmattelsen jeg sliter med om dagen. P noen omrder er det bedre, p andre er det verre og p enkelte helt stillestende. Men, hjelpen er p vei, og snart er jeg nok tilbake fit for fight igjen! 

Jeg finner en enorm sttte hos hundene, og de fr meg opp og ut. Legen min har gitt meg streng beskjed om gjre det jeg synes er gy, s jeg prver p det, da! N har vi en del pause fra fysiske aktiviteter p grunn av vret ute, det er srpe og is annenhver dag, og ikke noe srlig g ute i. Derfor gleder vi oss enormt til vren kommer slik at vi kan ut og trene igjen! Luna skal for alvor f kjrt seg i lydighet/rally, og hun har vist en enorm forbedring der bare p de f velsene vi faktisk har tatt. 

Tag er jo et kapittel for seg selv. Han har vist liten til ingen forbedring p gjeting, og det var en enorm skuffelse. Vi har prvd og prvd og prvd, ulike mter, ulike sauer, ulike frere, og vi var p kurs med en av verdens beste gjetere. Men selv han s ikke noe som helst potensiale i Tag. Et hardt slag f, srlig siden jeg endte opp med lne noen andre hunder p kurset for i det hele tatt f noe ut av det, men jeg er n like glad i den fantastiske hunden som han er allikevel. Og vi har ikke gitt opp gjeting helt enda, men vi tar en lengre pause for han, ogs ser vi om vi fr til smting senere. I mellomtiden skal han f trenes p andre ting, og han blir tur- og klvhunden min for det har han vist seg helt perfekt til! 


Tag med sin nye bestevenn Storm

Hugin skal snart inn og ta UL av hjertet sitt igjen for se hvordan dette utvikler seg og om han snart m begynne p medisiner eller ikke. Han er fremdeles kvikk i toppen og slenger seg gjerne p en lekerunde eller to ute, s forelpig ser det i alle fall fint ut!

N er du sikkert spent p "the breaking news" som overskriften sier? Vel, siden gjeting er det jeg har aller mest lyst til drive med, s trenger jeg jo en hund som ikke er redd for sauen, og som har interesse nok. S, jeg har kjpt meg en ny valp! Extra flytter til oss om to uker! Han er etter rene gjeterlinjer, og jeg har prvd meg p to av unghundene fra forrige kull (faren til det kullet er broren til faren til dette kullet - moren er den samme), og jeg elsket de! S lette fre p sauen, samtidig som de var tffe p sauen, og de jobbet selvstendig og fint. Extra er n 7 uker gammel og er mitt nye hp! 

Som den opprinnelige planen med Tag var, s blir Extra solgt dersom han ikke viser noe potensiale p sau. Med Tag endret disse planene seg da han viste seg vre hunden jeg alltid har drmt om i hverdagen, men med fire hunder fra fr av, kan jeg ikke "samle" p de lenger. Dersom Extra skulle vise seg vre som Tag, super i hverdagen, men ubrukelig p sau, s vil han bli solgt til det formlet ogs. En aktiv familie som gir han stimulien han trenger, men som ikke har planer om bruke han p sau. Jeg har ftt min hverdagshund, n trenger jeg ikke flere. Dessverre gr det jo ikke an se p valpen om den blir bra eller drlig p sau s tidlig, s her fr vi bare krysse fingre og det som er, og hpe det ligger noe i denne lille kroppen som ikke l der hos Tag. Forholdene ligger i alle fall til rette for at han skal ha potensiale. 


Tag med sin nye bestevenn Storm 

Ellers har vi store planer for utearealet her til sommeren. Hundegrden skal totalrenoveres, og oppgraderes slik at det blir tak og stdige vegger. Mulig nytt gulv. De skal f en kasse til leke/bade i om sommeren, og jeg skal srge for at de fr ulike aktiviterer drive med nr jeg ikke er til stede med de. Vi begynner ogs med bde hns og kaniner, s grisebingen vil bli oppgradert til kanin- og hnsebinge, mens en del av innearealet i garasjen vil bli vinterdelen for hnsene nr det blir for kaldt for de utendrs. Vi gleder oss veldig til dette, og det skal bli deilig med egenproduserte egg og litt kaninkjtt i kosten! 

Luna p fr- og kjekspakker!

Og jeg er ikke bare litt stolt! Fr- og kjekspakkene har vrt ute p markedet en stund, men forelpig fr man ikke tak i annet enn hundekjeksene her i Norge. Derimot fikk jeg tips om at "Lunafret" var finne rett over grensen til Sverige, s p vei til familien min i jula stoppet vi innom der og fant min vesle dronning pryde butikkhyllene!

Det er noen r siden hun var p photoshoot n, men jeg husker det fremdeles veldig godt der vi gikk igjennom Oslos gater p vei til studioet, og hvordan hun i sin iver holdt p rive ned hele studioet fordi det var ting hun kunne trene p. Hun sjarmerte alle sammen og fikk s masse skryt!


Lille vakre snuppelupp!

Livets beste julegave: Prins kom hjem igjen!

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, hadde katten min Prins forsvunnet. Han ble sist sett av naboen 25. september og var ikke til oppdrive. Prins er en srs hyt elsket katt som er veldig kosete, sosial og skravlete rundt de han kjenner, og blir gjerne med hundene p sine daglige lufteturer. Han ble levert til meg av noen som hadde reddet han fra en grusom dd, og har blitt vrende siden. 

Men han ble da alts borte da vi var p fjellet. Ene naboen hadde sagt ja til srge for mat, vann og husly for han mens vi var borte, men fredag 23. september s han ikke noe mer til han. Da vi kom hjem sndagen etter var han fremdeles borte, og jeg begynte smtt bli bekymret. Han var fremdeles ikke hjemme mandagen, og da begynte jeg ske ordentlig etter han. Bekymringen og fortvilelsen ble stadig strre, og vi kjrte rundt i nabolaget, ringte p hos alle og spurte om de hadde sett han, om de kunne kontakte oss dersom de s han, og om vi fikk titte i garasjer, boder og andre steder han kunne ha sneket seg inn og blitt stengt inne i. Ene naboen fortalte at de hadde sett en svart katt g i hagen 25. september, og fortalte hvilken vei de hadde sett han g. 

Vi hang opp lapper p butikker, skoler, fritidssteder og andre samlepunkter, la ut annonse i lokalavisen, p dyrebar.no og ulike savnede katter-grupper p Facebook. Dagen etter vi hadde vrt rundt hos naboer dukket det en dame ved navn Anne-Britt Johnsrud opp p dren vr. Hun var ssteren til hun ene vi hadde snakket med, og ville vite mer om katten vr. Og sannelig var hun behjelpelig! Hun lnte bort en fangstfelle til oss som vi fikk lne, og vi satt opp denne det ene stedet etter det andre der det hadde blitt observert svarte katter. Og jaggu fikk vi ogs fanget en svart katt, men til min store sorg og fortvilelse var dette feil katt og vi mtte bare slippe den igjen. 


Prins og Bris

Ukene gikk, og for hver dag ble troen p f tilbake min kjre Prins bare mindre og mindre. Det verste har vrt uvissheten. Lever han? Har han det bra? Er han dd? Dde han fort eller var det en grusom dd? Vret har vrt til stor bekymring ogs. Alt fra uhyre kaldt til storm og sidelengs regn. Jeg bare hpet at han hadde det varmt og trygt der han var, eller at han var dd og dermed ikke kunne ha det vondt. 

Jeg angret ogs ganske mye p at jeg hadde satt p han halsbnd, selv om den hadde en brikke med telefonnummer p. Det er rett og slett fordi Prins er sky overfor fremmede, og nr man ikke fr tak i han og ser at han har et halsbnd, s er det lett tenke at "han har sikkert et hjem". Men, det var ogs dette halsbndet som gjorde at jeg fikk hjem katten min, i alle fall spass fort!

Anne-Britt Johnsrud hadde sett en katt ved et jorde litt lenger bort her, over motorveien og et lite stykke til. Den var svart, s hun tenkte p oss. Vi hadde satt opp felle der uten hell, men tirsdag forrige uke ringte hun p dren og sa at "N er den svarte katten der, jeg s den for fem minutter siden og kjrte hit!". Jeg kastet alt jeg hadde, og vi kjrte bort. Jeg hoppet ut av bilen, men da jeg s han trodde jeg frst ikke det var min. P avstand s han nesten langhret ut, og Prins er veldig korthret. Det mtte jo selvsagt sjekkes ut, og jeg begynte rope p han, ettersom han har pleid komme p innkalling. Men katten huket seg sammen fr han lp avgrde. Og hadde det ikke vrt for at jeg s det rosa halsbndet med navnebrikken i, s hadde jeg vrt sikker p at det ikke var min katt, for den reaksjonen hadde jeg ikke forventet meg!

Dere kan tenke dere hvor desperat, lettet og fortvilet jeg ble da jeg inns det var Prins som lp avgrde. Trene lot seg ikke holde tilbake og jeg skalv som et aspelv der jeg krp etter, grt og ropte. Jeg dro av meg jakken for den gjorde meg ganske stor og skummel, og til slutt sakket Prins opp og begynte svare meg. Med sre og hese mjau s han p meg fr han snudde og kom mot meg, noe skeptisk fordi jeg grt og skalv og sikkert s helt gal ut. Men den flelsen av endelig ha han i armene mine, etter to og en halv mned med lengsel, sk og uvisshet, den kan ikke beskrives. Jeg grt av glede i mange timer etterp, og jeg kunne ikke tro at han var tilbake! Jeg hadde drmt om dette s mange netter, og skuffelsen over vkne uten katten min allikevel var hjerteskjrende. N var han endelig tilbake! P ordentlig! 

Prins har n vrt hjemme i nesten en uke, og holdes inne enn s lenge. Mest sannsynlig har han blitt skremt av noe og rotet seg bort. Ingen av kattene fr komme ut fr de har ftt GPS i halsbndet, for dette vil jeg ikke oppleve igjen, og jeg unner ikke kattene oppleve det heller. Prins var utsultet, utslitt og tynn blitt, og jeg tror ikke han hadde overlevd vinteren hvis vi ikke hadde funnet han. N har han begynt komme seg igjen, og han spiser godt og sover mye, og vil vre inntil oss hele tiden. Han og Bris, katten vi skaffet mens han var borte, har begynt bli venner og hun liker han veldig godt. Han tolererer henne s lenge hun ikke leker med han.

Jeg kan ikke f takket Anne-Britt nok for alt hun har gjort for oss. Hun fikk en flaske vin, en julestjerne (blomst) og en eske med konfekt som takk, og selv om hun mente det var for mye, fler jeg det ikke var nok. Det er en enorm lettelse ha min kjre, svarte Prinsemann hjemme igjen, og det var den beste julegaven jeg kunne ha ftt! 


 

Personlig: angst.

Jeg har ikke helt visst om jeg har villet skrive dette innlegget eller ikke. Men jeg har bestemt meg for gjre det. Mest for min del, fordi det er greit bare f det litt ned p "papiret". Jeg er ikke ute etter oppmerksomhet, men jeg vil lufte litt tanker. Dette er tross alt en personlig blogg, og det omfatter jo hundene mine i den grad at de blir pvirket av hverdagen. 

I sommer fikk jeg meg en ny kjreste, og han er fremdeles like vidunderlig og fantastisk som han var da vi mttes. Flelsene for hverandre har blitt reale og sterke, og vi trives ekstremt godt sammen. Jeg flyttet inn en mned tidligere enn planlagt, og det passet oss begge veldig fint. Jeg trives i lag med han og jeg trives i lag med barna hans. Og jeg m si at det ha hans sttte i denne tiden jeg er i n, det er helt uvurderlig. S mye forstelse, sttte og kjrlighet, og det har virkelig vrt til hjelp n.

For dere skjnner det, at jeg i den siste tiden ikke har hatt det s veldig lett. Av flere grunner nsker jeg ikke g s mye inn p detaljer, men jeg har vrt under mye stress og press en lang stund, og her forleden "smalt" det. Og det smalt skikkelig. Begeret kokte over, og jeg har utviklet angst. Den sitter i meg med jerngrep i brystet, og jeg sliter med vre alene. Noen dager er lettere enn andre, men plutselig er det kjempevanskelig og jeg klarer ikke roe meg ned. Jeg mtte bare komme meg til legen og sykemelde meg, og det ser ikke ut til at den sykemeldingen gr over med det frste..

Snn hverdagsmessig gr det ikke ut over hundene. De fr oppmerksomhet, kos, mat, kjrlighet, turer osv., men alle planer jeg hadde med de, det bukket under for stresset med alt det andre. Tidligere i hst ble jeg f.eks kontaktet av Norske Talenter som ville ha med Luna og meg i konkurransen. Jeg svarte ja, og gledet meg til vre med, men det ble ikke noe av. 

For gjre vondt verre, s har min hyt elskede katt blitt borte. Han ble sist sett 25. september av en nabo, og uroen og engstelsen for han henger over meg som en mrk sky - srlig n nr det er kaldt ute. Jeg hper han har det bra, trt og varmt, eller at han er dd. Sistnevnte nsker jeg s klart ikke, men det er mye bedre enn at han kanskje lider og sliter..

Jeg har s mye dele, og har ikke skrevet om fjellturen min i hst en gang, selv om det snart er to mneder siden. Det er vanskelig for tiden, og jeg hper det blir bedre snart. Heldigvis har jeg gode venner, forstelsesfull familie og en stttende samboer, s det kunne helt klart vrt verre. Men det er allikevel slitsomt g rundt og kjenne p denne uroen, stresset og redselen. Angsten, rett og slett. Sm, hverdagslige ting jeg ikke tenkte noe over, har plutselig blitt angstfremkallende og stressende, og jeg m ta et skritt av gangen for   ikke bli overveldet. 

Takk til alle dere som sttter meg i dette. Det betyr s uendelig mye for meg! 

Test av produkt: FarmDog Salvation, lindrende og fuktgivende salve

Jeg har n en stund testet en salve fra FarmDog som jeg fikk tilsendt fra modernpet.no. Salven skal vre god for trre og sprukne neser og generell trrhet, samt at den lindrer srhet og smerte som flger. Jeg har brukt den p forskjellige omrder, og kan si meg srdeles fornyd!

Den frste gangen jeg brukte salven var p en av hundene jeg passet for en liten stund siden. Hun hadde trr og sprukken nese, og det var litt mt og srt. Jeg fikk ikke testet langtidseffekten av salven da hunden ikke var p besk med enn bare et par dager, men det mykgjorde og lindret veldig bra der og da. Nesen hennes ble smurt 3 ganger om dagen, og for hver dag var hun litt mindre trr. 

Ved flere anledninger har jeg ogs smurt inn potene til hundene mine nr de har vrt trre, og salven er lett pfre. Den kladder ikke, trekker godt inn, og fles lett og ikke klissete. 

Da jeg var p fjelltur fikk jeg ogs prvd den p meg selv, etter at mine ftter fikk kjrt seg over hyfjellet. Jeg ble ordentlig trr under fttene, og salven var veldig deilig for de sre beina mine. Salven ble ogs testet da jeg til min store fortvilelse fikk baconfett sprutet i min retning og armen ble brent. Ikke bare lindret den smertene raskt, men det grodde bedre enn jeg har opplevd tidligere. Ved tidligere erfaringer har jeg merket smerter i ganske lang tid etter jeg har brent meg, men etter 5 minutter kjente jeg ikke til forbrenningen i det hele tatt.

Til tross for at denne salven ikke er laget som en potevoks, testet jeg den p ene poten til Tag under fjellturen min. Poten hans holdt seg myk og fin under hele turen og tlte variabelt underlag mye bedre enn poten som ikke ble smurt.

Salven er allsidig og effektiv, og funker svrt godt til sitt bruk. Kort oppsummert fukter den godt, lindrer bra og er enkel i bruk. Jeg kan absolutt anbefale den videre til alle som skulle trenge, bde for behandling og forebygging. Som med drpene jeg testet fra samme merke, inneholder den kun naturlige ingredienser og eteriske oljer og er derfor veldig vennlig mot hud og kropp. Den er ogs veldig dry i bruk da man ikke trenger bruke store mengder av den fra gang til gang, noe jeg ser p som svrt positivt. 

FarmDog Salvationsalve kan kjpes HER.



 

Tag p sau - en helt annen n!

I det siste har Tag begynt modne veldig. For de av dere som har fulgt bloggen min, vet dere at han har vrt en stor baby hele tiden, og at han mentalt har modnet sent. Rundt sau har han bare villet leke, med hy halefring og masse lping.

N i det siste har han derimot bare falt ned i gjeting, og selv om lysten til bare springe rundt de er der, s m vi mye nrmere enn tidligere fr det skjer! N skjer det i det yeblikket han merker han fr kontakt med de. Da blir presset s stort at noe m skje, og da lper han rundt. 

Det er kjempemoro for meg at han endelig viser tegn til gjeting - og ikke minst ser det veldig bra ut! N er mlet om godkjent gjeterhundprve en hel del nrmere!







Hugin, den siste tiden med trer og fortvilelse

Jeg skrev tidligere p bloggen min angende en bilyd p hjertet til Hugin. Etter snakk med ny veterinr, fikk jeg beskjed om at det ikke var ndvendig ta dette noe videre fr jeg begynte merke noe p han. Vel, jeg merket noe p han. Og vi mtte inn til ny runde med veterinr.

For noen uker siden, ganske kort etter bndtvangen var over, slapp jeg Hugin p jordet med Tag s de kunne f lpe sammen. For er det noe whippeter liker, s er det jo nettopp det lpe. Tag synes ogs lping er noe av det gyeste man kan gjre, s de satt avgrde i fullt firsprang! Men det var alts her jeg la ordentlig godt merke til det. Hugin klarte ikke holde flge. Han hylte og klaget hylytt, for han ville s gjerne, men beina klarte ikke bevege seg raskt nok, og han ble hengende etter. Det hele varte bare en liten kort stund, en bitteliten runde p en liten del av et jorde og en runde rundt sitteplassen i hagen til huseier, og han var ferdig. Da orket han ikke lpe mer. Og det er ikke likt Hugin.

Hugin har alltid hatt bra fysikk. Han har trukket p sykkel, han har lpt, han har gtt lange turer. Tidligere i r, da det var bart nok til kunne teste kickbiken for frste gang, gledet jeg meg til teste Hugin p den. Han elsker jo trekke p sykkel, s kickbike m jo vre perfekt! Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd jeg skulle bli s sliten i beina og s andpusten av "bike" rundt noen av nabohusene. Lina var ikke litt stram en gang! Jeg tenkte frst og fremst det bare var fordi han ikke forsto poenget med kickbiken, eller i verste fall at han var i litt drlig form etter vinteren, men n ser jeg jo sammenhengen.

Vi fikk time til rntgen av hjertet, og Hugin lot seg veldig fint hndtere selv om han syntes hele veterinrkontoret bare kunne brenne ned. De lyttet p hjertet hans, tok pulsen, og han ble lagt ned i to ulike stillinger for rntgen. Da vi var ferdige, ventet vi bare p dommen. To veterinrer sto og vurderte bildene. De kom ut til Hugin og meg, og alt jeg husker er "han har forstrret hjerte". Jeg tror blodet forsvant litt fra hodet mitt, og panikken tok fort overhnd. Jeg prvde holde meg rolig og f med meg det som ble sagt. Jeg hrte "medisiner" og "ikke medisiner" og "uten medisiner bli 1-2 r fr han dr av hjertesvikt". Hjertesvikt? Hjertesvikt?  "Vil han ha vondt?" spurte jeg. Ganske hyt og, tror jeg. For det var det som betydde noe for meg. Plutselig tenkte jeg avliving om bare noen dager, for det siste jeg vil er at godgutten skal f vondt. 

Ja, hjertesvikt gjr vondt. Men det gr over tid. Jeg vil merke det p han nr tiden er inne. Sa de. Men jeg fikk ikke ut 1-2 r. Hugin er jo bare 7 r. Jeg hadde belaget meg p ha han i alle fall det dobbelte. Whippeten kan jo bli bde 14 og 15 r, enda eldre ogs! 7 r er ingenting, selv om han er senior blitt. Med medisiner kunne han bli en del eldre da. S ingen medisin var ikke snakk om. Med medisin vil han ikke bare bli eldre, han vil bli bedre. Normal, til og med.

Jeg har blitt ganske godt kjent med veterinrene der inne. Ikke bare fordi jeg er der s ofte, men jeg jobber i butikken vegg i vegg. Jeg har blitt spesielt godt kjent med ene dyrepleieren, og jeg fortalte henne dagen etter hva som hadde blitt sagt. "1-2 r.." Hun ble sjokkert selv, og gikk inn for snakke med de. Et par timer senere kom hun ut til meg mens jeg jobbet og sa til meg, til min store lettelse, at jeg hadde misforsttt. Det var ikke Hugin som bare hadde 1-2 r uten medisiner! Det var bare et eksempel. Hugin var ikke s drlig! Trene bare strmmet p, og jeg klarte ikke slutte grte. Det var s ille at jeg mtte g unna og gjemme meg bort litt. 

Uansett om han ikke var s drlig ville de sende meg videre til en hjertespesialist. Jeg fikk valget mellom to stk. Ei som var ferdig utdannet og jobbet i Oslo. Kjempeflink og ganske dyr. Eller ei som var under utdanning, noe billigere og veldig hyggelig og flink. Jeg valgte hun som var ferdig utdannet, dyrere eller ei. Andr og jeg dro derfor ut til AniCura i Oslo mandag som var. Vi hadde time kl 11, og ble med inn. Hun lyttet p hjertet hans, og kunne hre bilyd p begge sider. Sterkere p den ene, s det kunne vre det bare var den ene siden og at hun hrte det fra begge. I et brev jeg hadde ftt pr mail sto det at jeg skulle telle antall inspirasjoner (innpust) mens han sov. Den l p 19 pr minutt p sofaen, og 13 da vi la oss i sengen for sove. Det var i alle fall veldig bra!

P tide med ultralyden. Han ble lagt p bordet, assistert av Andr og meg, og hjertet hans kom opp p monitoren. Vi fikk se blod som strmmet tilbake i forkammeret, og at det ikke var helt tett. Hun sa det ikke var mye blod, men det var ikke helt tett som det skal vre. Hun mlte strrelsen p hjertekammeret for sjekke om rsaken satt i hjertemuskelen eller i klaffene, for om det var muskelen kunne det vre veldig alvorlig. Det satt ikke i muskelen. Da var det klaffene. Hun viste oss at klaffene var en anelse fortykket, men ikke veldig mye. Det samme s vi p den andre siden av hjertet ogs. 

Allikevel var det gode nyheter f. Veldig gode, faktisk. Hugin trengte ikke medisiner. Det var ikke s ille med han. Drlig form kan komme av mange ting, enten bare en, men mest sannsynlig litt pga flere ting. Han er 7 r, og noen viser tidlig tegn til aldring. Hun fortalte om hennes egen hund som ble "akutt gammel" som hun kalte det. S Hugin er gammel, han har en liten hjertefeil og han kan ha lavt stoffskifte. Vi kunne sjekke ut sistnevnte, men hun hadde ikke noen stor tro p at det var det. Det kunne jeg i s fall ta hos min faste veterinr, s ble det billigere. Angende et forstrret hjerte, s var det ikke forstrret. Det hadde de nevnt p min faste klinikk ogs, at det kan vre strre enn normalt fordi han er en dypbrystet hund. Man ser gjerne et strre hjerte hos disse typiske atletiske hundene med dyp kasse. Det trengte jeg ikke tenke noe p, i alle fall!

Vi skal tilbake til AniCura innen et r for sjekke utviklingen av klaffene og se om han trenger medisiner etterhvert. N skal han derimot f nyte de glade pensjonistdager og han skal f styre sin egen aktivitet. 

Vi flytter!

Spennende nyheter! Vi skal flytte!

1. november i r begynner innflytningen offisielt. Jeg flytter til Skoger, inn til kjresten min. Hundene og katten blir selvsagt med, og akvariet flyttes inn til stuen (med stor risiko for overtas av kjresten...). Vi er allerede mer her i Skoger enn hjemme i Lier, og jeg gleder meg veldig. Hundene har funnet roen her, og neste sommer skal hundegrden totalrenoveres og bygges opp med solid netting, plank og tak, samt de skal f senger og ikke bare ha en kasse med halm slik det er n. 

Luna er helt klart i himmelen annenhver uke, for da kommer barna hans. Da blir det ikke mangel p verken kos, oppmerksomhet eller lek, og bare det faktum at de er barn gjr jo det hele mye bedre. Ingen i verden (kanskje med unntak av meg da) er hyere ansett enn barn i Lunas hode. Hugin og kjrestens hund Loke har begynt finne tonen, og det begynner vi snart jobbe med med de andre hundene ogs (ingen forventninger til at det ikke skal g, men pga ulike rsaker tar vi den tilvenningen sakte).

En annen ting som er veldig perfekt med plassen her mtp hundene, i tillegg til strre inneareal og hundegrd ute, er at det er flatt og ganske de. Perfekt for kickbiking med de. Vi har allerede prvd med stort hell. Luna trekker for full kraft og m lre seg holde igjen litt, men Tag tok det naturlig med en gang og trakk akkurat passe. Hugin er fritatt fra slik aktivitet (innlegg om det kommer senere), men Loke skal ogs prve seg mer og m og lre holde litt igjen. 

Mye spennende har skjedd dette ret, og mye spennende skal skje videre! 


Tag og Andr

Test av produkt: FarmDog Relax, avslappende drper

Hundene mine og jeg har ftt tilsendt produkter fra www.modernpet.no, og har testet ut flere forskjellige. Et av produktene var FarmDog Relax. FarmDog Relaxdrper inneholder naturlige ingredienser som skal roe ned hunden ved stress og frykt, blant annet lavendel og ylang ylang. Drpene skal brukes p innsiden av reflippene og under haken p hunden, og innen minutter skal man se resultatet. Jeg var veldig spent p denne, og fikk raskt sjansen til prve den. 

Den frste gangen jeg prvde disse drpene, var under et besk av ei venninne. Mine to border collier synes besk er ordentlig stas, og da srlig tispen min Luna. Hun sliter veldig med la beskende vre, og selv om hun prver lystre, s m hun bare bortp og kl litt og sitte litt p de og dytte p armer for kos. Kort fortalt er hun "all over" de hele tiden og klarer ikke lande. Jeg bestemte meg for at dette var den perfekte anledning teste ut disse drpene p, og dro frem den lille flasken.

Sjokket var stort bde for meg og for venninnen min! Effekten var ikke bare rask, men den var stor! Innen minutter var Luna behagelig rolig, og selv om hun fremdeles ville ha bde oppmerksomhet og kos, var hele tilnrmelsen hennes veldig dempet og behagelig. I stedet for forske trenge seg p venninnen min, satt hun seg pent ned foran og logret stt og forsiktig i hp om f kos, og etter litt kos gikk hun og la seg til for slappe av. 

Kort etter prvde jeg drpene p unghunden ogs, med samme resultat. Hele atmosfren i stua forandret seg, og begge hundene la seg ned for sove til slutt.

Jeg tenkte ogs jeg skulle prve de ut p tur, da Luna har store forventninger til turer. Det skjer som regel noe morsomt p tur, og hun har lett for trekke og vre overivrig. Bare noen f minutter fr vi gikk p tur, pfrte jeg drpene p henne. Resultatet var like positivt som forrige gang. Luna gikk n rolig og avslappet p tur, som bde whippeten min Hugin, og unghunden min normalt gjr. Det var en veldig behagelig tur, og bde Luna og jeg nt av en rolig spasertur i nabolaget. 

Kort oppsummert vil jeg si meg storfornyd med disse drpene! Jeg hadde ikke trodd effekten skulle vre s stor, og ha en s positiv innvirkning p mine hunders stressniv. Ikke minst er de naturlige og hudvennlige. Jeg vil absolutt anbefale disse drpene videre til de som har hunder som sliter med stress eller angst, om s bare som et lite hjelpemiddel i treningen. Resultatene kan s klart variere fra hund til hund, men jeg opplevde stor effekt fra disse, og kommer alltid til ha disse drpene tilgjengelig hjemme!

FarmDog Relax kan kjpes HER!

 

Nr livet smiler til deg (et innlegg med mange bilder!)

Den siste tiden har jeg virkelig hatt en real opptur. Til tross for noen vkne netter, slitsomme dager og enkeltvis slitsomme hunder, har smilet aldri vrt langt unna. Med ny kjreste har jeg virkelig blomstret, og jeg stortrives sammen med han og hundene. Han er riktignok ikke en like stor hundeentusiast som jeg er, men han er veldig glad i hunder og har selv en staffordshire bull terrier ved navn Loke.

Bursdagsfeiring
I begynnelsen av juli feiret jeg bursdagen min, og fikk besk av vennene mine fra srlandet. Det var, som jeg skrev i forrige innlegg, utrolig koselig, og egentlig ganske rrende, at de tok turen helt fra srlandet og hit for feire meg! Da var flerparten av vennene mine p plass, og det ble en koselig feiring fylt med moro, god mat og ikke minst: mange hunder! Vi tok noen bilder, og jeg har redigert de i litt ulik stil for teste ut Adobe Lightroom litt, og her er resultatet:







Hundepass og tur til Sjstad
I likhet med fjorrets sommer, har jeg ogs i r passet en del hunder i forbindelse med ferier. Frst ut var Kasper, en dvergschnauzer jeg har passet et par ganger tidligere. Kasper ble raskt god venn med kjresten, og i lpet av de tre ukene han var hos meg, ble han en klar favoritt. Kort etter kom Karri, en dansk-svensk grdshund jeg passet julen 2014, og i mellomtiden hadde jeg ogs huseiernes to norfolk terriere Norris og Bonnie, som ganske raskt fikk kallenavnet "Bonnis", det perfekte sammendraget av begge navnene. 

Jeg har ogs ndpasset en alaska husky ved navn Tekken, og har ogs to til ndpass n, "Jay" og Mini, en blanding og en yorkshire terrier. De skal dra i morgen, mens huskyen var bare et par dager. P mandag kommer Zico, en border collie jeg ofte passer, og nr han har dratt, stenger ogs drene for pass en stund fremover. Det er veldig koselig og lrerikt ha hunder til pass, men det er ogs veldig slitsomt, og mine egne setter pris p f mer tid sammen med meg igjen. 

Tidligere denne uken dro vi med oss de to sm passhundene til skogen i Sjstad, ved et nydelig vann der. F mennesker, stille og rolig, og flott vr. Idyllisk uten like, og veldig, veldig koselig! 


"Bonnis".


Mini


"Jay".


Tekken.


Mini og "Jay" p skogstur.


Kameralek med vannet.

Turer p Blefjell
Jeg har ved flere anledninger tatt turen p Blefjell. Blefjell er et fjell jeg trives veldig godt p, og et fjell jeg har beskt mye gjennom rene, bde hytteturer, campingturer og teltturer. Det var derfor ikke s rart at valget falt her da vi skulle ta en topptur med bikkjene. Denne gangen tok vi kun Tag og Luna, og Tag fikk ve seg p g med klv, og denne ble halvstappet med poser for ke litt bredde. N er det fremdeles et r til jeg skal legge i noe srlig vekt, men jeg synes det er greit la han bli vant til flelsen av ha klven p seg. 

Luna klarte jo, ikke overraskende nok, delegge klven sin, der begge glidelsene gikk til fyken og reimen foran p brystet revnet. Det vil med andre ord bli en Laika-klv p henne ogs, eller eventuelt en Togo-klv fra seleverkstedet. Litt synd, for jeg likte utseendet p Richo-klven, men der er ikke Togo s veldig langt unna. Frst og fremst kan jeg hre med noen steder om reparere klven til Luna, men jeg synes at Laika satt bedre og stdigere enn hennes klv gjorde. Og det er s klart ikke utseendet p klven som veier tyngst!

I morgen skal vi p ny tur p Blefjell, og da blir Hugin og Loke med som turkamerater. Det er meldt fint vr, noe som passer bde oss og de korthrede frysepinnene veldig godt!




Andr og Tag skuer utover landskapet. To gode venner, klare for nye eventyr!


















 

Srlandsbesk!

I forbindelse med bursdagsfeiring (jeg fyller 25 neste uke) tok tre av mine venner fra srlandets bondeklubb turen og beskte meg og hundene denne helgen. Plutselig stappfullt med hunder, da jeg har to stk til pass ogs. 

Tag og Hugin fikk strukket veldig p beina, for begge to er veldig glade i lpe, og her var det to andre lpe sammen med. Luna er ikke s interessert i lek med andre hunder, s hun fikk heller tusle for seg selv. Gy se igjen Kvikk og Easy ogs, de har vokst enormt siden jeg beskte de tidligere i r!


Tag, Luna, Hugin, Kvikk og Easy


Luna, Tag,  Kvikk og Easy

En helg p camping - uten egne hunder!

(Obs, advarer mot halvklissete beskrivelse av personlig lykkerus!) Jeg er lykkelig om dagen. Livet mitt leves for tiden p en rosa sky. Jeg har nemlig ftt meg ny kjreste og han er absolutt helt fantastisk. Vi er s like at det er skummelt, og fy sren s gy vi har det sammen. Denne uken har jeg vrt hos han med hundene mine, hunden hans og etterhvert en jeg passer som kom p fredag. Vi bestemte oss for dra til campingvognen hans i Holmsbu denne helgen, men fordi jeg jobbet kom vi oss ikke dit fr lrdag kveld. 

Hundene gr ikke helt sammen enda, det er mye stress og forventninger, s vi tar det sakte. Derfor valgte jeg ikke ha med egne hunder p campingen, og satt bort Hugin og Tag til huseier, mens ei venninne passet Luna. Kasper, passhunden, og Loke, hunden  til kjresten, var de som ble med. 

Vi har kost oss i hjel, med fantastisk mat, sol og fint vr, hundekos, sightseeing, tur langs svaberget, brettspill, kortspill, vin og film. Idyllisk stund med andre ord. Det er veldig deilig ha en s god kjreste. For frste gang p lenge har jeg endelig funnet meg en ordentlig kjreste, som behandler meg som kjrester skal! Jeg fler det som om jeg lever ut en romantisk film, med en kjempeflott mann som har hjertet og hodet p riktig plass. Jeg fler meg s trygg p han, vi matcher perfekt sammen. 


Loke, hunden hans. En staff p to r. Ordentlig kosegris!


Vel fremme! Deilig middag med grillet indrefilet av storfe, grillet hvitlksmarinert sopp og lk, grillede potetbter, asparges og maiskolber, med en middelhavsinspirert salat med tomat, oliven og fetaost, toppet med kjpebernaise (det skal jeg lre meg lage fra bunnen av). Servert med kologisk rdvin!


Kasper fant godplassen i sofaen!


Senere p kvelden ble det film, ost, kjeks, spekemat, druer og hvitvin, med tilhrende Idiot i kortspill. Jeg vant selvflgelig. 



Tur langs svaberget. Idyllisk plass!


Andr og Kasper (populrt kalt Kaspersen)


Turen p svaberget varte i ca en times tid. Det var en del vind og blgene slo hardt mot land til tider, men det var et flott sted g tur!


Litt romantisk kliss p til!


Kasper og jeg p tur!


I mellomtiden koste Tag og Hugin seg hos huseier


Hugin godkjente sofaen


Tag ble bestevenn med huseiers snn


Tur med huseierne og deres to hunder, Norris og Bonnie


Og Luna koste seg i Drammen med venninnen min!

Har du ogs hatt en fin helg?

#hund #camping #hverdag #schnauzer #staffordshirebullterrier #bordercollie #whippet #norfolkterrier
 

Tag rntget for HD

For en dry uke siden var jeg innom Liertoppen Dyreklinikk for rntge Tags hofter. Avlesning var allerede bestilt og betalt, n gjensto bare bildene. Dette var jeg nervs for! Med min flaks med egne hunder, skulle man i tradisjon tro forvente at Tag har bde det ene og det andre. Jeg hper jo p kunne avle p han etterhvert, og srlig siden han har en s bra mentalitet, men er ikke helsa der, s avler jeg ikke, rett og slett. Han er yelyst fri, n var det hoftene som gjensto.. Av de viktigste innen helse, selvsagt.

Resultatet kom i gr. HD B. Fri. FRI! Han er yelyst fri og rntget fri! DNA normal etter foreldrene. Helsa p plass, det mentale p plass! N gjenstr sauen, alts godkjent gjeterhundprve. Og for det m vi trene. Mye, faktisk. Tag er jo enda spass valp i hodet, at forelpig gr det tregt. Heldigvis har alle trua p at han kan bli en knallbra hund p sau, vi m bare smre oss med litt tlmodighet og vente p at han vokser seg til i topplokket ogs. 

Jeg har skrevet det tidligere, men Tag er og blir drmmehunden min. Ikke misforst, jeg elsker de to andre ogs, men Tag er hunden jeg alltid har drmt om. En allroundhund som passer i alle miljer, som kan brukes til det meste, vennlig og snill, lett dirigere, oppmerksom og veldig, veldig st! Det gleder meg stort at han er frisk og rask, og jeg mener at han absolutt kan tilfre veldig mye positivt i genpoolen. 

Man har selvsagt lett for favorisere egne hunder, men jeg er ganske objektiv der snn. Jeg har ganske klare meninger om hva jeg nsker skal bli avlet p, og ville jeg ikke hatt en valp etter den selv (alt av tilknytning og bnd lagt til side), s vil jeg ikke avle p den. S enkelt er det. 


#hund #helse #veterinr #rntgen

Les mer i arkivet Mars 2018 Desember 2017 November 2017
Eva-Lena N. Buhaug

Eva-Lena N. Buhaug

26, Drammen

Mitt navn er Eva-Lena N. Buhaug og jeg blogger om mitt liv med vre dyr, men hundene spesielt. Vi har n whippet, n staff, tre border collier og ei border collieblanding til omplassering, i tillegg til to katter, to barn p 8 og 10 r og kaniner til matproduksjon. Er utdannet innen hund og hundetrening, og jobber med dette. Holder kurs og show. Min store hobby er gjeterhund!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker